Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av real (3

Betydning og bruk

kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
  • holde seg til realitetene;
  • ikke tankespinn, men realiteter;
  • en fantasi som kan bli en realitet;
  • dette er en realitet vi må forholde oss til

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i virkeligheten;
    egentlig
    • forslaget ble i realiteten forkastet

i realiteten

Betydning og bruk

i virkeligheten;
egentlig;
Eksempel
  • forslaget ble i realiteten forkastet

forkastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i geologi: bevegelse i berglag der en blokk flytter seg skrått eller vertikalt langs en annen blokk;
sted der jordskorpa har forkastet seg
Eksempel
  • utforske forkastninger i bergveggen

forkaste seg

Betydning og bruk

om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt;

votere ned

Betydning og bruk

stemme over og forkaste;
Se: votere

kaste på sjøen

Betydning og bruk

Se: sjø
  1. kvitte seg med ved å kaste i havet
    Eksempel
    • kaste søpla på sjøen
  2. forkaste, vrake
    Eksempel
    • forslaget er kastet på sjøen

sile ut

Betydning og bruk

velge ut;
plukke ut (for å bruke eller forkaste);
Se: sile
Eksempel
  • sile ut de beste kandidatene til jobben;
  • de silte ut useriøs informasjon

vrake

verb

Opphav

av lavtysk wraken eller av vrak (1

Betydning og bruk

  1. forkaste som ubrukelig;
    forsmå (1), vise bort;
    Eksempel
    • vrake et forslag;
    • jenta vraket gutten
  2. om vraker: undersøke varekvalitet og skille ut det som ikke holder mål
    Eksempel
    • vrake fisk;
    • vrake tømmer
  3. gjøre til vrak;
    ødelegge
    Eksempel
    • noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv

Faste uttrykk

  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først kan velge og vrake mellom alle sitteplassene

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. (skrog av) totalhavarert fartøy;
    Eksempel
    • forurensende vrak langs norskekysten
  2. gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • flyet ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  3. person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
    Eksempel
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene;
    • de ville ikke slå vrak på sine idealer