Avansert søk

734 treff

Bokmålsordboka 734 oppslagsord

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    1. folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    2. hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

folke

verb

Faste uttrykk

  • folke seg
    lære folkeskikk

veibombe, vegbombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bombe (1, 1) eller annen sprengladning som er plassert i veibanen for å drepe folk i kjøretøy

vekkelsesbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs bevegelse som vil vekke (2, 2) folk til religiøs bevissthet
Eksempel
  • haugianismen var en vekkelsesbevegelse

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få noen til å våkne (1) (fra søvn eller bevisstløshet)
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • du vekker opp hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke noen opp fra de døde
  2. i overført betydning: gjøre noen mer bevisst på eller oppglødd over noe;
    Eksempel
    • hun vekker studentenes interesse;
    • vi må vekke folk til ettertanke;
    • konserten vekket stor begeistring
  3. i overført betydning: bringe noe tilbake i drift eller aktivitet etter en pause
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker

vekkelsespredikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

predikant som prøver å vekke (2, 2) folk til religiøs bevissthet;
jamfør vekkelse

veifarende, vegfarende

adjektiv

Betydning og bruk

som ferdes langs veien;
som reiser
Eksempel
  • veifarende folk
  • brukt som substantiv:
    • de veifarende

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

ungdomskriminalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminalitet blant unge folk
Eksempel
  • ungdomskriminaliteten har økt

talevanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Eksempel
  • en elev med språk- og talevansker;
  • logopeden hjelper folk med talevansker