Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

finis

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

finitt 2

adjektiv

Opphav

fra latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; beslektet med finis

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra infinitt (2, 1)
    Eksempel
    • en finitt mengde
  2. om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning;
    til forskjell fra infinitt (2, 2)
    Eksempel
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former
Artikkelside

finans

substantiv hankjønn

Uttale

finanˊs eller  finanˊgs

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; beslektet med latin finire ‘avslutte’ og finis

Betydning og bruk

  1. bransje (1) som omfatter økonomi og finansiering
    Eksempel
    • bank og finans;
    • den internasjonale finansen
  2. i flertall: økonomi (1)
    Eksempel
    • kommunens finanser;
    • hvordan er det med finansene dine?
Artikkelside

-is

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk slang; opphavlig fra latin i ord som canis, finis

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv;
i ord som doldis, frekkis og kjendis
Artikkelside