Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

finere

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

trolig omlaget av furnere

Betydning og bruk

lime finer på
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

brevpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(finere) papir til å skrive brev på
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

kake 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’

Betydning og bruk

  1. finere bakverk av deig
    Eksempel
    • servere kaffe og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til bursdagen
  2. brød (1) stekt i ovn
  3. masse eller deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
  4. størknet klump

Faste uttrykk

  • en del av kaka
    en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
    • produsenten vil ha en større del av kaka
  • mele sin egen kake
    sørge for fordeler til seg selv
  • ta kaka
    vinne, toppe (1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

font 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk fonte, opprinnelig ‘smelting’

Betydning og bruk

gruppe av skrifttegn i samme stil;
Eksempel
  • bytte til en finere font
Artikkelside

matskjønner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kresen kjenner av (finere) mat;
Artikkelside

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Se: krank
Artikkelside

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold
Artikkelside

kleinsmed

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kleinkunst

Betydning og bruk

smed som utfører mindre, finere arbeid i metall;
til forskjell fra grovsmed
Artikkelside
Side 1 av 4