Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bytur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur i eller til en by
Eksempel
ta seg en bytur
;
hun var med mormor på bytur
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
tornos
‘sirkel’
Betydning og bruk
plass i rekkefølge
Eksempel
passe sin
tur
i køen
;
stå for
tur
;
gå etter
tur
kortere
eller
lengre reise, ferd, utflukt
Eksempel
ta en
tur
til byen, til fjells, utenlands
;
gå på
tur
;
tur-retur
eller
tur og retur
–
fram og tilbake
;
by
tur
, fot
tur
, ski
tur
, utenlands
tur
vane
,
gjenge
(
1
I
, 1)
Eksempel
komme i
tur
med noe
;
komme ut av
tur
med noe
anfall
,
ri
(
1
I)
Eksempel
hun fikk en
tur
med drikking igjen
avgrenset del av dans
Eksempel
lære alle
turene
i reinlender
Faste uttrykk
i sin tur
på et visst tidspunkt
i tur og orden
i rekkefølge
Artikkelside