Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 958 oppslagsord

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv

gjø 4, gjøde

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Betydning og bruk

fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
  • gjø opp griser
  • brukt som adjektiv
    • fet som en gjødd okse

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gasse seg;
    meske seg

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

fra lavtysk; av stå (3

Betydning og bruk

  1. få godkjent resultat i;
    Eksempel
    • bestå en eksamen;
    • du bestod testen med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgaven
  2. Eksempel
    • så lenge verden består;
    • tiden går, laget består
    • brukt som adjektiv:
      • kritikk mot det bestående samfunn;
      • forsvare det bestående systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    være sammensatt av
    • vann består av hydrogen og oksygen;
    • styret består av bare menn
  • bestå i
    gå ut på
    • taktikken består i å gå varsomt fram;
    • utfordringen består i å finne gode løsninger
  • bestående av
    som er sammensatt av
    • universitetet, bestående av fire fakultet;
    • en regjering bestående av tre partier

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie
Eksempel
  • resonnere seg fram til noe
  • brukt som adjektiv:
    • en resonnerende og nyansert retorikk

reservere

verb

Opphav

fra latin, av re- og servare ‘bevare’

Betydning og bruk

sikre, ta av
Eksempel
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • ha reserverte plasser til sykler

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta forbehold;
    si ifra at en har en avvikende mening
    • hun reserverte seg på et par punkter

repetere

verb

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘hente igjen’

Betydning og bruk

  1. gjøre på nytt;
    gjenta
    Eksempel
    • repetere noe som er blitt sagt;
    • hun repeterer seg selv
    • brukt som adjektiv:
      • roboter har overtatt tungt og repeterende arbeid
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Eksempel
    • repetere pensum

resirkulere

verb

Betydning og bruk

bringe i sirkulasjon;
bringe inn i et kretsløp igjen;
bruke om igjen;
  • brukt som adjektiv:
    • resirkulert papir

brunsteke, brunsteike

verb

Betydning og bruk

  1. steke (1) noe så det blir brunt;
    Eksempel
    • brunstek løken i smør
  2. steke (3) i sola
    • brukt som adjektiv:
      • brunstekte kropper

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel