Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten

-eder

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk hedra ‘plass, flate’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser for geometriske legemer der førsteleddet angir antall sideflater;

oktaeder

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør okt- og -eder

Betydning og bruk

geometrisk legeme som begrenses av åtte plane sideflater

prisme

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Betydning og bruk

  1. tre- eller flersidet legeme av glass eller lignende til bryting av lyset (for eksempel i kikkerter)
  2. i matematikk: legeme med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller flere sideflater som er parallellogrammer

skarpkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kant som er skarp
  2. om trelast: hel snittflate på alle kant- og sideflater;
    motsatt vankant

skarpkantet, skarpkanta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med én eller flere skarpe kanter
  2. om planke eller bord: som har hel snittflate på alle kant- og sideflater;
    motsatt vankantet