Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

vindpust

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør pust (2

Betydning og bruk

drag av vind
Eksempel
  • helt stille uten et vindpust;
  • kjenne et lite vindpust mot ansiktet

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

hive

verb

Opphav

av engelsk heave; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    1. ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    2. benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde pusten;
    • trekke pusten;
    • miste pusten;
    • ha tung pust;
    • pusten hans går fortere;
    • få igjen pusten

Faste uttrykk

  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

ånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andi

Betydning og bruk

  1. luft som pustes ut og inn;
    Eksempel
    • ha dårlig ånde
  2. det å puste;

Faste uttrykk

  • holde i ånde
    holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
    • media holder politikerne i ånde

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’

Betydning og bruk

  1. bevissthet og tankevirksomhet;
    Eksempel
    • få noe for både ånd og kropp
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt;
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen;
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • være i strid med ånden i avtalen
  7. innstilling til livet og omgivelsene;
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet;
    • dette er helt i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten
  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
  • i ånden
    for sitt indre blikk;
    i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noen i nakken
  2. Eksempel
    • teven av et dyr
  3. vond lukt;
    stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev