Bokmålsordboka
treenighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en treenighet | treenigheten | treenigheter | treenighetene |
| hunkjønn | ei/en treenighet | treenigheta | ||
Opphav
gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitasBetydning og bruk
- kristen forestilling om at Gud er ett vesen med tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
- enhet som består av tre deler
Eksempel
- treenigheten sang, skuespill og dans