Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

vanhellige

verb

Betydning og bruk

krenke eller nedverdige noe hellig eller opphøyd

potens

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’

Betydning og bruk

  1. en manns evne til å utføre samleie;
    motsatt impotens
  2. i matematikk: produkt (5) av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;
    Eksempel
    • to opphøyd i tredje potens er åtte (23 = 8)
  3. i overført betydning: grad, nivå
    Eksempel
    • dette er oppspinn i ytterste potens

vingesus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sus (1) fra vingeslagene til en fugl
    Eksempel
    • høre vingesus av storfugl
  2. opphøyd stemning eller fornemmelse av noe;
    Eksempel
    • et slott med historisk vingesus

sublim

adjektiv

Opphav

av latin ‘høy’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sublime skildringer av naturen

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

travesti

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; og fransk

Betydning og bruk

  1. komisk forvrengning av litterært verk med opphøyd emne;
    jamfør parodi
    Eksempel
    • skrive en travesti over en gresk tragedie
  2. mislykket og lattervekkende tilfelle;
    Eksempel
    • saken er en travesti

opphøyd, opphøya, opphøyet

adjektiv

Opphav

av opphøye

Betydning og bruk

  1. som er hevet opp eller springer fram
    Eksempel
    • en opphøyd skrift
  2. i overført betydning: som er bedre eller som står over det ordinære
    Eksempel
    • en opphøyd ro

historisk/historiens sus

Betydning og bruk

stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien;
Se: sus
Eksempel
  • et hotell med historisk sus;
  • det er historiens sus over det som skjer nå

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere