Bokmålsordboka
vingesus
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vingesus | vingesusen | vingesus | vingesusene |
| intetkjønn | et vingesus | vingesuset | vingesusavingesusene | |
Betydning og bruk
- sus (1) fra vingeslagene til en fugl
Eksempel
- høre vingesus av storfugl
- opphøyd stemning eller fornemmelse av noe;jamfør historisk sus
Eksempel
- et slott med historisk vingesus