Bokmålsordboka
vanhellige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vanhellige | vanhelliger | vanhelliga | har vanhelliga | vanhellig! |
vanhelliget | har vanhelliget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vanhelliga + substantiv | vanhelliga + substantiv | den/det vanhelliga + substantiv | vanhelliga + substantiv | vanhelligende |
vanhelliget + substantiv | vanhelliget + substantiv | den/det vanhelligede + substantiv | vanhelligede + substantiv | |
den/det vanhelligete + substantiv | vanhelligete + substantiv |
Betydning og bruk
krenke, nedverdige (noe hellig)