Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 164 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

surrealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av sur ‘over’ og réalisme

Betydning og bruk

  1. kunstretning som prøver å skildre det underbevisste sjelelivet
  2. det å virke underlig og uforståelig
    Eksempel
    • reisen gav oss en følelse av surrealisme

valid

adjektiv

Opphav

fra latin ‘kraftig’, beslektet med valens

Betydning og bruk

Eksempel
  • trekke valide konklusjoner;
  • undersøkelsen gav valide resultater

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Eksempel
    • foreldrene brukte vold i oppdragelsen;
    • barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold;
    • han er siktet for å ha øvd vold mot den fornærmede;
    • de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
  2. bruk av brutal dominans, myndighet eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Eksempel
    • bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie;
    • prosjektet er vold mot våre rettigheter;
    • øve vold mot akademiske prinsipper
  3. kontroll over;
    Eksempel
    • hun har dem i sin vold;
    • de gav seg lykken i vold

Faste uttrykk

  • blind vold
    umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • stump vold
    vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vold
    voldta

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

predikat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praedicatum

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som substantiv: noe som pekes ut som sant eller riktig i forhold til et spørsmål
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra

æresoppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppreisning (1) for noe som har rammet æren eller omdømmet ens
Eksempel
  • den offentlige beklagelsen gav henne en viss æresoppreisning

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger

velkomst

substantiv hankjønn

Opphav

av velkommen (2

Betydning og bruk

(god) mottakelse
Eksempel
  • få en hjertelig velkomst;
  • gjestene fikk en varm velkomst;
  • verten gav meg en kjølig velkomst