Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
52 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
underleppe
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nederste
leppe
(1)
;
motsatt
overleppe
Eksempel
bite seg i underleppa
nedhengende del av
kronen
(
1
I)
på blomst
;
jamfør
leppe
(3)
Faste uttrykk
henge med underleppa
være gretten
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
;
du er sterkere enn meg
;
hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
snekkeren hogg til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tunga
femininum
;
beslektet
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Betydning og bruk
beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
slikke opp med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Eksempel
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som taleredskap
Eksempel
ha skarp tunge
;
ha en giftig tunge
språk
,
tungemål
Eksempel
fremmed tunge
noe som har form som en
tunge
(
1
I
, 1)
Eksempel
tunge i en pens
;
kjolen var utstyrt med
tunger
i halslinningen
som etterledd i ord som
bretunge
ildtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for at en har sagt noe en angrer
jeg kunne ha bitt meg i tunga
dansk tunge
fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
ha på tunga
nesten huske, være nær ved å si (noe)
jeg har det på tunga
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
holde tunga rett i munnen
konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
onde tunger
folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
rekke tunge
strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lyder
eller
et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
tale med to tunger
si snart det ene, snart det andre
;
si motstridende ting
tunga på vektskåla
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside
sterk bøyning
Betydning og bruk
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
;
Se:
sterk
Eksempel
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
Artikkelside
bite seg merke i
Betydning og bruk
legge merke til
;
Se:
bite
,
merke
Eksempel
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
Artikkelside
bite tennene sammen
Betydning og bruk
ta seg sammen
;
holde ut
;
Se:
bite
,
tann
Artikkelside
bite i gresset
Betydning og bruk
tåle nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
;
Se:
bite
,
gress
Artikkelside
sterke verb
Betydning og bruk
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
;
Se:
sterk
,
verb
Eksempel
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
bite i det sure eplet
Betydning og bruk
finne seg i noe en ikke liker
;
Se:
bite
,
eple
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100