Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 180 oppslagsord

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

kaste kortene

Betydning og bruk

Se: kaste, kort
  1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
  2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
    Eksempel
    • hun kastet kortene da hun tapte valget

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

  1. overgi seg til fienden (på visse vilkår)
    Eksempel
    • de kapitulerte for de britiske styrkene
  2. i overført betydning: gi tapt
    Eksempel
    • brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene

snu kappa etter vinden

Betydning og bruk

slutte opp om det som for tiden er mest populært;
Se: kappe, vind

få kabalen til å gå opp

Betydning og bruk

Se: kabal
  1. lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
  2. ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
    Eksempel
    • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; fra hebraisk kabbala, opprinnelig ‘tradisjon, overlevering’

Betydning og bruk

  1. kortspill for én person der målet er å legge alle kortene i en bestemt orden
    Eksempel
    • legge kabal
  2. i overført betydning: innviklet situasjon som en må ordne opp i
    Eksempel
    • bemanning i skolen er en vanskelig kabal

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
    • ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

aldersgrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øvre eller nedre grense (for å delta i, utøve noe) når det gjelder alder;
alder da en fastlønnet person må slutte i stillingen sin, som regel med rett til pensjon
Eksempel
  • sette (en) aldersgrense;
  • senke aldersgrensen;
  • filmen hadde aldersgrense på 16 år;
  • nå aldersgrensen;
  • gå av for aldersgrensen

brenne ut

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. brenne til det ikke er noe igjen
    Eksempel
    • bålet har brent ut;
    • bilen brant ut
  2. om sykdom: slutte å være aktiv
    Eksempel
    • leddgikta hennes har brent ut

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. mil. underavdeling av kompani
    Eksempel
    • geværtropp, sambandstropp
  2. i flertall: styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område
  3. i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer
  4. Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • komme i samlet, sluttet troppkomme samtidig;
    • slutte troppenkomme bakerst