Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

kursforandring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. endring av retning;
    Eksempel
    • flyet gjorde en plutselig kursendring
  2. endring av plan eller holdning (2);
    Eksempel
    • en stor kulturpolitisk kursforandring
Artikkelside

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjøre kur til
    • vise romantisk oppmerksomhet til en annen person;
      flørte med;
      kurtisere
      • den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
    • forsøke å innynde seg hos noen
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside

kvartett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin; jamfør kvart (1

Betydning og bruk

  1. komposisjon for fire instrumenter eller sangstemmer
  2. ensemble på fire personer;
  3. lag eller gruppe på fire personer
    Eksempel
    • kvartetten som Norge hadde sendt til konkurransen, gjorde det bra
Artikkelside

kuvending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vende et fartøy med vinden;
    jamfør kuvende (1)
  2. i overført betydning: det å skifte mening fullstendig;
    Eksempel
    • en politisk kuvending;
    • valgkomiteen gjorde kuvending og vraket kandidaten de først hadde innstilt
Artikkelside

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside

krumning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elva gjorde mange krumninger;
  • en kurve med liten krumning
Artikkelside

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

preget av forvirring og uklarhet;
rotete, uklar, forvirret
Eksempel
  • et konfust svar;
  • en konfus framstilling;
  • de nærgående spørsmålene gjorde meg konfus
Artikkelside

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside

kaster

substantiv hankjønn

Opphav

av kaste (2

Betydning og bruk

  1. person som kaster noe
    Eksempel
    • kasterne våre gjorde det godt i konkurransen
  2. redskap eller apparat til å kaste noe med
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
Side 7 av 15