Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben

konflikt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confligere ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. strid mellom personer, grupper eller stater;
    sammenstøt
    Eksempel
    • løse en konflikt;
    • en langvarig konflikt med sjefen;
    • det er væpnet konflikt mellom de to landene
  2. uoverensstemmelse, motsetning
    Eksempel
    • komme i konflikt med sin egen overbevisning;
    • vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget

kategorisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kategorisere ting eller mennesker i grupper
Eksempel
  • systemet er preget av rigid kategorisering av mennesker

kartell

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av latin charta; samme opprinnelse som kart (2

Betydning og bruk

  1. konkurranseregulerende sammenslutning som bygger på avtale mellom bedrifter i samme eller nær beslektede bransjer
  2. avtale om samarbeid mellom organiserte grupper;

jamstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • inntektsmessig jamstilling med sammenlignbare grupper

interkonfesjonell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er felles for flere grupper med ulik trosbekjennelse

dele inn

Betydning og bruk

samle i ulike grupper eller inndelinger;
Se: dele
Eksempel
  • dele inn elevene i fire grupper;
  • teksten er delt inn avsnitt

sette i bås

Betydning og bruk

plassere mennesker i grupper etter meninger, livssyn, væremåte osv., ofte basert på fordommer;
Se: bås

etnisk gruppe

Betydning og bruk

folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper;
Se: etnisk

enkeltvis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hender eller forekommer én om gangen
    Eksempel
    • enkeltvise søknader;
    • enkeltvise prosjekter
  2. brukt som adverb: én om gangen;
    én og én;
    hver for seg
    Eksempel
    • de kom enkeltvis;
    • tilby veiledning både i grupper og enkeltvis;
    • bindene kan kjøpes samlet eller enkeltvis