Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

grushaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. haug av grus
    Eksempel
    • planere ut grushaugen
  2. Eksempel
    • nå er byen bare en stor grushaug

drive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Betydning og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåst sammen;
    Eksempel
    • vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som driver (3 i lufta;

fillehaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst

vøle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med i dialekter vale ‘dynge, haug’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vøle med folk

velte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av velte (2

Betydning og bruk

  1. noe som har veltet eller er lagt i haug
    Eksempel
    • rotvelte, tømmervelte

ur 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • steinur

tårne

verb

Betydning og bruk

  1. refleksivt: bli mange, hope seg opp
    Eksempel
    • problemene tårnet seg opp
  2. stable opp, dynge opp
    Eksempel
    • tårne opp en haug med dokumenter

tømmervelte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. haug av tømmer
  2. midlertidig samleplass for tømmer, velteplass

såte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sáta; av sitte

Betydning og bruk

kjegleformet haug av høy
Eksempel
  • sette høyet i såter

stratokumulus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cumulus ‘haug, hop’; jamfør kumulussky

Betydning og bruk

sky som ser ut som store, ulne og grå baller eller ruller