Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

drive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen drivedrivendriverdrivene
hunkjønnei/en drivedriva

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Betydning og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåst sammen;
    Eksempel
    • vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som driver (3 i lufta;