Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

diagnose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diagnosis ‘gransking, avgjørelse’; jamfør dia-

Betydning og bruk

undersøkelse og vurdering av tilstand, særlig av hvilken sykdom en pasient har
Eksempel
  • stille diagnose;
  • få feil diagnose;
  • legens diagnose lød på kreft;
  • diagnose av biler

desisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av desidere

Betydning og bruk

avgjørelse i regnskapssaker, for eksempel om revisjonsmerknader skal behandles nærmere

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en planteklassifisere ved hjelp av flora eller lignende

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg

beslutte

verb

Uttale

beslutˊte

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’

Betydning og bruk

treffe avgjørelse om, gjøre et valg;
Eksempel
  • beslutte seg for å gjøre noe;
  • beslutte at saken skal evalueres;
  • beslutte å selge bilen;
  • beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk
  • brukt som adjektiv:
    • de besluttende organer;
    • de besluttende myndigheter

beslutningsprosess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosess som en beslutning eller sak gjennomgår før en endelig avgjørelse blir tatt
Eksempel
  • delta i beslutningsprosessen;
  • lukkede beslutningsprosesser

beslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beslutˊning

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta en rask beslutning;
  • ha evnen til å treffe, ta beslutninger;
  • styret har fattet følgende beslutning: …

behandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Betydning og bruk

  1. medisinsk tiltak for å helbrede noen eller redusere et helseproblem;
    Eksempel
    • behandling for ryggplager;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • være under behandling av lege;
    • bli frisk etter behandling med antibiotika
  2. vurdering og/eller drøfting av en sak som leder fram til en avgjørelse, et vedtak eller lignende
    Eksempel
    • saken er oppe til behandling i Stortinget
  3. måte en handler og opptrer overfor et annet menneske eller dyr på;
    Eksempel
    • få god behandling;
    • urettferdig behandling
  4. bearbeiding av en gjenstand på en bestemt måte
    Eksempel
    • gulvet har fått ny behandling med lakk
  5. det å betjene eller håndtere noe
    Eksempel
    • behandling av maskiner og annet utstyr

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra