Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

falskmyntneri

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Falschmünzerei

Betydning og bruk

forfalskning av mynter;
fabrikasjon av falske penger

mynte om

Betydning og bruk

prege om (mynter);
Se: mynte

ønskebrønn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brønn hvor en kaster mynter og ønsker seg noe
Eksempel
  • kaste mynter i en ønskebrønn

-øring 1

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

sisteledd i betegnelser for mynter, i ord som
Eksempel
  • femøring, tiøring

utmynte

verb

Betydning og bruk

  1. lage mynter (av), mynte ut
    Eksempel
    • utmynte gull
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • prinsippene er utmyntet i klare regler

tutt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tuttr ‘lubbent barn’

Betydning og bruk

  1. noe som stikker fram, spiss, topp, snipp
  2. liten, spiss papirpose, kremmerhus
    Eksempel
    • en tutt med drops
  3. papirrull med mynter
    Eksempel
    • en tutt tiører

myntkabinett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

museum for mynter og medaljer
Eksempel
  • Universitetets myntkabinett

desimalsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

målsystem for mynt, mål og vekt der hver enhet inneholder ti enheter av nærmeste mindre enhet
Eksempel
  • nå har også Storbritannia innført desimalsystemet for mynter

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Betydning og bruk

  1. middelaldermynt av sølv som er stemplet bare på den ene siden
  2. nordisk smykkeamulett fra 400–500-tallet som opprinnelig var en etterligning av romerske mynter