Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

diva

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, fremragende sangerinne’; fra latin divus ‘guddommelig’

Betydning og bruk

feiret (kvinnelig) sanger eller skuespiller;
Eksempel
  • hun blir behandlet som en diva
Artikkelside

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat
Artikkelside
Side 3 av 3