Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
aktivum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, nøytrum av
activus
‘aktiv, virksom’
Betydning og bruk
fordel
(2)
,
gode
(
2
II)
,
nytte
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er et aktivum for firmaet
;
erfaring er et aktivum
Artikkelside
elbilfordel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fordel
(2)
en får ved å kjøre
elbil
framfor bensin- eller dieseldrevet bil
Eksempel
merverdifritak er en elbilfordel
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
djevelen
;
faen
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
være frekkere enn fanden
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
gi uttrykk for pessimisme
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
løfte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lofte
;
beslektet
med
lov
(
2
II)
og
love
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
love
(
3
III
, 1)
noe
;
forsikring
(1)
om å gjøre noe til fordel for noen
Eksempel
gi et
løfte
om noe
;
holde et
løfte
;
bryte løftet
;
fagre løfter
;
tomme løfter
håp
(1)
Eksempel
resultatene gir store
løfter
for årene som kommer
Artikkelside
manøver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
manœuvre
;
fra
latin
, av
manus
‘hånd’ og
opera
‘arbeid’
Betydning og bruk
bevegelse for å endre fart
eller
kurs på fartøy
eller
kjøretøy
Eksempel
gjøre en
manøver
for å unngå kollisjon
bevegelse en militærstyrke gjør for å nå et visst mål
som etterledd i ord som
avledningsmanøver
større
militærøvelse
som etterledd i ord som
flåtemanøver
inngrep i en situasjon til egen fordel
;
knep
,
kunstgrep
Eksempel
en taktisk
manøver
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
eller føre fra et sted til et annet,
slite
(3)
,
rykke
(4)
Eksempel
hal i og
dra
!
dra
fisk
;
dra
opp fisk
;
dra
nota
;
dra
gardinene til side
hale, slepe (noe tungt)
;
dragse
Eksempel
dra
på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
dra
sverdet
risse
(1)
,
markere
Eksempel
dra
opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
i overført betydning
: virke tillokkende
Eksempel
byen
drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
dra
lærdom av noe
;
dra
nytte av noe
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
;
dra
kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
dra pusten
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
dra
på tur
;
dra
til fjells
;
dra
til sjøs
;
dra
til byen
;
dra
i krigen
;
dra
deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra ut
vare lenge
hale ut
dra veksel på
ha fordel av
;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside
ekstragode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
gode
(
2
II)
Betydning og bruk
fordel
(2)
en arbeidstaker har i tillegg til vanlig lønn
;
frynsegode
Eksempel
hun tilbys topplønn og ekstragoder
;
private lederes ekstragoder
fordel
(2)
noe fører med seg i tillegg til forventet utbytte
Eksempel
alle ekstragodene som følger med elbil
Artikkelside
åpen konkurranse
Betydning og bruk
konkurranse om å få et oppdrag eller oppnå en fordel der alle interesserte kan være med
;
Se:
konkurranse
Eksempel
arkitektene vil ha åpen konkurranse
Artikkelside
konkurransemessig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
konkurranse
(2)
Eksempel
få en konkurransemessig fordel
;
av konkurransemessige årsaker
Artikkelside
konkurranse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
konkuranˊse
;
konkuranˊgse
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
;
jamfør
konkurrere
Betydning og bruk
arrangement der en etter visse regler kjemper om å bli best, for eksempel i idrett
;
tevling
,
kappestrid
Eksempel
hun varmet opp før konkurransen
;
quizlaget skal delta i en konkurranse på tv
som etterledd i ord som
idrettskonkurranse
spørrekonkurranse
straffesparkkonkurranse
situasjon der en prøver å bli dominerende eller oppnå fordeler på et marked, i en bransje eller lignende
Eksempel
økonomisk
konkurranse
;
konkurransen
i bransjen er hard
;
arkitekten vant konkurransen om byggeprosjektet
som etterledd i ord som
anbudskonkurranse
arkitektkonkurranse
Faste uttrykk
utenfor konkurranse
som ikke er påmeldt i en konkurranse
han stiller utenfor konkurranse med sin nyeste film
åpen konkurranse
konkurranse om å få et oppdrag eller oppnå en fordel der alle interesserte kan være med
arkitektene vil ha åpen konkurranse
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100