Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
gjøre noen til lags
Betydning og bruk
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
;
Se:
lag
Artikkelside
føye til
Betydning og bruk
legge til
;
Se:
føye
Eksempel
føye til et ord
Artikkelside
falle til føye
Betydning og bruk
gi etter
;
Se:
føye
Artikkelside
bygge inn
Betydning og bruk
føye inn (i noe annet)
;
Se:
bygge
Eksempel
skapene er delvis bygd inn i veggen
Artikkelside
gå på akkord
Betydning og bruk
ofre noe viktig for å oppnå noe
;
gi etter
;
føye seg
;
Se:
akkord
Eksempel
gå på akkord med egne prinsipper
;
ikke gå på akkord når det gjelder sikkerhet i trafikken
Artikkelside
gi etter
Betydning og bruk
Se:
etter
,
gi
om underlag:
svikte
(1)
Eksempel
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
Eksempel
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
,
egentlig
‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
skyve
,
støte
Eksempel
skyte
inn penger
–
betale inn
;
skyte
inn en bemerkning
–
føye, smette inn
;
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
sette
,
stikke
(
2
II
, 4)
Eksempel
skyte
fram brystet
strekke i været
katta
skyter
rygg
stikke
(
2
II
, 4)
et nes
skyter
ut i vannet
;
fjelltoppen skjøt i været foran oss
strekke, sende ut
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
styrte
,
fare
(
2
II)
Eksempel
skyte
fart
–
(begynne å) gjøre god fart
;
skyte
fram som en kule
;
skyte
forbi i stor fart
stige
(
2
II)
et håp skjøt opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
refleksivt
:
sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
skyt ikke på pianisten
–
se
pianist
;
de ble skutt ned og drept
;
skyte
mål i ballspill
;
skyte
(på) blink
;
skyte
med skarpt
;
skyte
skudd på skudd
;
skyte
en pil etter en
refleksivt
:
fotografere
,
filme
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
minere
Eksempel
skyte
bort en fjellknaus
drive fram, sette
Eksempel
skyte
knopper, nye skudd
sette skudd, spire
åkeren har skutt
vokse
(
2
II)
skal si han
skyter
i været
Faste uttrykk
helt skutt
segneferdig av tretthet
skutt sats
i typografi: sats med forstørret linjeavstand
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fra seg
vise (noe) fra seg
skyte fram
skyve bakover i tid
;
framskyte
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte over målet
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
skyte på
også: utsette for kritikk
skyte sammen
samle sammen
skyte seg inn under
dekke seg bak
skyte seg
drepe seg med skytevåpen
skyte til
legge til
skyte ut
utsette; også: vrake
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fore
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg; bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(7)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Betydning og bruk
senere enn
;
ved utgangen eller fullføringen av
Eksempel
tro på et liv
etter
døden
;
etter
krigen
;
hun begynner i den nye jobben etter jul
brukt som
adverb
året
etter
;
hun døde kort tid
etter
brukt for å vise at noe er lenger borte eller ligger bakenfor noe annet
;
bak
Eksempel
gå
etter
hverandre på rekke
;
tallet fire kommer etter tre
brukt som
adverb
sakke etter
brukt for å vise at en handling er en konsekvens av en tidligere hendelse
;
som følge av
Eksempel
vaske opp etter måltidet
;
tørke opp etter uhellet
;
rydde opp etter seg
;
være trett
etter
reisen
med utgangspunkt i
;
på grunnlag av
;
i samsvar med
Eksempel
etter alle observasjoner å dømme
;
kle seg etter moten
;
navigere etter kart
;
spille etter noter
;
oppkalles etter bestefaren sin
;
dømme etter utseendet
;
gjengi noe etter hukommelsen
;
etter egen vilje
;
etter ordre fra kapteinen
i samme retning som
;
langsmed
Eksempel
gå
etter
elvefaret
;
ferdes
etter
veien
brukt i
uttrykk
for målrettet handling for å få tak i eller oppnå noe
Eksempel
skrive hjem etter penger
;
spørre etter sjefen
;
være ute etter penger
;
hunden satte etter katten
;
lete etter krabbe
;
de har vært etter ham i over et år
brukt som adverb
du må virkelig se etter
som kommer fra eller har opphav i
Eksempel
enkemannen etter banksjefen
;
hun hadde arvet smykket etter sin oldemor
;
spor
etter
elg
brukt for å indikere en ubrutt rekke
;
i tillegg til
Eksempel
mil etter mil
;
den ene etter den andre
;
bil etter bil suste forbi
ved å holde i
;
ved hjelp av
Eksempel
trekke søsteren
etter
håret
;
henge
etter
armene
brukt som adverb: på ny
;
så det blir fullt, helt eller fullstendig igjen
Eksempel
fylle etter med bensin på bilen
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
han har det etter måten bra
;
bedriften er etter måten liten
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
litt etter litt
litt om gangen
;
gradvis
;
smått om senn
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
Artikkelside
agglomerere
verb
Vis bøyning
Uttale
aglomereˊre
Opphav
fra
latin
‘balle sammen’
Betydning og bruk
føye sammen deler til en masse
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100