Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 374 oppslagsord

bruksverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. verdi en ting har som bruksgjenstand
  2. driftsøkonomisk verdi av et produksjonsmiddel;
    til forskjell fra salgsverdi
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

få bruk for

Betydning og bruk

få behov for;
Se: bruk
Eksempel
  • nyttige ting en kan få bruk for
Artikkelside

brukthandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. handel med brukte ting
  2. lokale der det blir drevet handel med brukte ting;
Artikkelside

bruksegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

egenskap (1) som gjør en ting mer eller mindre egnet til en viss bruk
Artikkelside

opphoggeri, opphuggeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

virksomhet der en hogger opp ting i mindre biter;
Artikkelside

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium
Artikkelside

raritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkelig ting eller fenomen;
Eksempel
  • finne rariteter på loppemarked;
  • livets rariteter
Artikkelside

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
Side 2 av 38