Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

krafse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med

krasse

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • katten krasset på døra
  2. skrive eller tegne slurvete;
    Eksempel
    • krasse ned noen ord

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap til å jevne en overflate med
    Eksempel
    • hun brukte høvel for å få kanten rett
  2. skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel (1)
    Eksempel
    • barbere seg med høvel

bukke og skrape

Betydning og bruk

vise ydmyk, underdanig ærbødighet;
Eksempel
  • stå med lua i hånden og bukke og skrape

skrape sammen

Betydning og bruk

kare, samle sammen;
Se: skrape

skrape bunnen

Betydning og bruk

også: bruke sine siste reserver;
Se: skrape

harke

verb

Opphav

trolig lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’

Betydning og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Eksempel
    • harke og kremte
  2. om motor: gå ujevnt
    Eksempel
    • motoren harket og hostet

bilrute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • knuse en bilrute;
  • skrape vekk isen på bilruten

utskraping, utskrapning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skrape(s) ut, særlig om fjerning av livmorens slimhinne med et skrapende instrument