Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

politimyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

pondus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘vekt, tyngde’

Betydning og bruk

utstråling av myndighet og verdighet;
Eksempel
  • dommeren opptrådte med sikkerhet og pondus

iverksette

verb

Betydning og bruk

sette i verk, sette i gang
Eksempel
  • planen skal iverksettes straks
  • brukt som adjektiv
    • iverksettende myndighet;
    • iverksettende makt

myndighetsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har makt og autoritet;
  2. person som representerer myndighetene

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

  1. i jus: trinn i rekken av domstoler
    Eksempel
    • anke til høyere instans
  2. trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
    Eksempel
    • dette er en instruks fra høyere instanser
  3. Eksempel
    • alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
    • en offentlig instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kommer til alt

landsstyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. styring av et land;
    myndighet i et land
  2. Eksempel
    • landsstyret i partiet

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek

namsfogd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig myndighet i fylke eller større by som gjør vedtak om, eller setter i verk, tvangsfullbyrdelse;
jamfør namsmann