Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svart som en ravn;
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • mørk, øde (2
      • midt i svarte skogen
    • fullpakket
      • svart av folk
    • brukt i ed om Satan:
      • for svarte svingende!
      • henge i på svarte livetalt en orker
  2. Eksempel
    • være svart på fingrene
  3. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  4. Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • se svart på framtiden;
    • den svarteste fortvilelse;
    • svart magise magi

Faste uttrykk

  • arbeide svart
    som adverb: arbeide for svarte penger
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

zombie

substantiv hankjønn

Uttale

(t)såmbi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i voodoo: person som gjennom magi er gjort til et viljeløst redskap for en trollmann
  2. i overført betydning: unormalt sløv person;
    Eksempel
    • pasientene går rundt som neddopede zombier

tallmagi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. magi som ifølge folketroen virker ved visse tall(kombinasjoner)
  2. overdreven bruk av, manipulering med tall for å overbevise om noe

sylfe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin kanskje; beslektet med latin silva ‘skog’

Betydning og bruk

ånd som ifølge folketro og magi bodde i lufta

ordmagi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. magi som består i bruk av (ofte uforståelige) ord som tillegges overnaturlig virkning
  2. i overført betydning: ordbruk med suggererende virkning
    Eksempel
    • argumentet er bare ordmagi og ikke logisk holdbart

glamour

substantiv hankjønn

Uttale

glamoˊr; glæmˊmer

Opphav

fra engelsk; opprinnelig skotsk omdannelse av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magi

Betydning og bruk

skjønnhet eller sjarm (som ofte er utvendig)
Eksempel
  • være fascinert av luksus og glamour