Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

orienteringssport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett der en ved hjelp av kart og kompass og på kortest mulig tid skal ta seg fram gjennom en terrengløype med kontrollposter;

planiglob

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin planus ‘flat’ og globus ‘kule’

Betydning og bruk

plant kart over begge sider av jordkloden

plan 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som plan (2

Betydning og bruk

  1. grunnriss eller kart over et område som skal bygges ut
  2. Eksempel
    • huset ble bygd etter planen;
    • gjennomføre en plan
  3. tanke, hensikt
    Eksempel
    • hvilke planer har du for framtiden?

isogloss

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk glossa ‘tunge, tale’

Betydning og bruk

linje på språkgeografisk kart som angir grensen for et dialektfenomen

isobat

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk bathos ‘dybde’

Betydning og bruk

linje på kart gjennom steder på havbunnen som ligger på samme dybde

isofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør iso- og -fon (1

Betydning og bruk

linje på språkgeografisk kart gjennom steder med ens uttale

isodynam

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamis ‘kraft’

Betydning og bruk

linje på kart gjennom steder med like sterk jordmagnetisme

markslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

areal (2) inndelt etter jordsmonn, vegetasjon eller bruk
Eksempel
  • kart over markslagene i kommunen

norgeskart

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk kart over Norge