Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
stole på værgudene
Betydning og bruk
håpe på godt vær
;
Se:
værgud
Artikkelside
krysse fingrene for
Betydning og bruk
håpe på hell for
;
Se:
finger
,
krysse
Artikkelside
bedre seg
Betydning og bruk
bli bedre
;
Se:
bedre
Eksempel
været
bedret
seg
;
håpe at situasjonen vil bedre seg
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
bedre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
betra
Betydning og bruk
gjøre
bedre
(
1
I)
Eksempel
bedre
sin økonomi
;
bedre
situasjonen for de ansatte
;
bedre
forbindelsen med utlandet
;
bedre helsa til yrkessjåførene
Faste uttrykk
bedre seg
bli bedre
været
bedret
seg
;
håpe at situasjonen vil bedre seg
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside
ønske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿskja
, påvirket av
lavtysk
wunschen
Betydning og bruk
ha lyst til
eller
på, håpe på, lengte etter, begjære
Eksempel
ønske
seg noe til fødselsdagen
;
jeg skulle
ønske
det kom mer snø
;
ønske
hverandre god jul
Artikkelside
ønske
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ósk
femininum
, påvirket av
lavtysk
wunsch
(
e
)
Betydning og bruk
det å ønske
eller
håpe, lyst, lengsel, håp
Eksempel
nære
ønske
om noe
;
alle gode
ønsker
for julen og det nye år
;
hennes
ønske
var å overta gården
Artikkelside
værgud
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i
bestemt form
flertall
:
Faste uttrykk
stole på værgudene
håpe på godt vær
Artikkelside
vone
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vána
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
håpe, ha von om, vente
Eksempel
jeg
voner
at du greier det
;
en får tro og
vone
det
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ
av
ond
;
jamfør
verre
Betydning og bruk
dårligst, mest uheldig
Eksempel
i
verste
fall
;
det gikk
verst
i tysk
som substantiv
:
det var det
verste
du kunne ha sagt
mest ugunstig
;
mest ubehagelig
;
mest hårreisende
Eksempel
det blir
verst
for deg (selv)
;
Jon var
verst
som substantiv
:
det er det
verste
jeg har hørt!
frykte det
verste
og håpe det beste
;
det
verste
gjenstår
Faste uttrykk
ikke så verst
ganske bra
det ble ikke så
verst
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100