Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

-sjon

substantiv hankjønn

Opphav

dels gjennom fransk -tion fra latin -tio, dels gjennom fransk -sion fra latin -sio, begge egentlig av latin -io

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av visse verb som er fremmedord, i ord som adopsjon, divisjon, frustrasjon, kollisjon, suspensjon, ventilasjon;
jamfør -ing

sjonglere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’

Betydning og bruk

tumle med, leke med;
gjøre kunststykker, for eksempel holde flere baller, tallerkener og lignende i lufta på én gang;
Eksempel
  • sjonglere med fremmedord;
  • sjonglere med tallene i et regnskap

Q, q

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven q, brukt for k-lyd i fremmedord og eldre navn, særlig foran v-lyd (skrevet u)

radbrekke

verb

Opphav

fra tysk egentlig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul, av Rad ‘hjul’

Betydning og bruk

Eksempel
  • radbrekke et åndsverk;
  • radbrekke fremmedorduttale galt

fremmedordbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordbok med forklaringer av fremmedord

ekso-

prefiks

Opphav

av gresk ekso ‘ute, utenfor’

Betydning og bruk

prefiks (1) i fremmedord som viser at noe er ytre, utenfor eller fra utsiden;
i ord som eksogen, eksokrin og eksoterm

eks-

prefiks

Opphav

av latin ex ‘ut av, (bort) fra’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i fremmedord som uttrykker bevegelse fra eller ut av noe;
  2. prefiks (1) som viser at noe har vært tidligere;

barbarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon;
    Eksempel
    • kampen mot barbarisme
  2. avvikende språklig uttrykk, særlig om unødig innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk

avløser, avløyser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe(n) som avløser eller kommer i stedet for noe annet eller en annen
Eksempel
  • ordningen med avløsere i jordbruket;
  • norske avløsere for fremmedord

arveord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som hører til det opprinnelige, nedarvede ordforrådet i et språk;
til forskjell fra lånord og fremmedord