Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

traké, trake

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
  2. bot. kar (2 hos plante

dra/legge inn årene

Betydning og bruk

også i overført betydning: legge opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Se: åre

hjerneblødning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blødning i hjernen, oftest fordi en åre brister;

hamle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt hamla ‘hamleband, rorsplass’

Betydning og bruk

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keipen med

hamlebånd, hamleband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keipen med

gullåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åre (2, 5) med gull

gjennomfartsåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av åre (2
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

året, årete

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av årer;

årestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: stue (1, 1) med åre (3 midt på gulvet og åpning for røyken i taket, ljorestue, røykstue

årenett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nett av årer for eksempel på insektvinger;