Avansert søk

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som kjører noe

verb

norrønt keyra

styre kjøretøy, maskin eller lignende
Eksempel
- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart;
gå (6), trafikkere (1)
Eksempel
- bussen kjører hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
holde i gang;
drive (3, 4)
Eksempel
- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
sette i gang;
gjennomføre
Eksempel
- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
renne (3, 2), ake (2)
Eksempel
- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
støte (1), stikke (2, 1)
Eksempel
- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Eksempel
- kjøre noen på hodet ut

kjøre hardt
- presse en motor opp i høy ytelse
- drive noen hardt;
  oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
- ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkjøring (3)
  kjøre inn den nye bilen
- hente inn et forsprang;
  nå igjen
  hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
  kjøre inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
- gjøre vei kjørbar;
  brøyte
  de kjørte opp veien før påske
- ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra;
valse ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker