Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

Eksempel
  • elverøyk, frostrøyk, ølrøyk

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
    Eksempel
    • kruttrøyk, sotrøyk;
    • røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    bli til ingenting, gå i vasken
  • gå som en røyk
    lett, fort
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • ovnen ryker
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • rykende ruiner
    • i overført betydning:
      • være så dum at det ryker av en
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et rykende fat;
      • rykende ferskhelt fersk
  2. Eksempel
    • være så varm at det ryker av en
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • rykende fokk
    • i overført betydning:
      • prisene røk i været;
      • ryke i hopfare løs på hverandre
    • komme brått
      • ryke opp til storm
    • forsvinne
      • der røk den sjansen
    • falle (2
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape, gi tapt
      • ryke 3–5 i en fotballkamp;
      • reis og ryk!dra pokker i vold
  4. brekke, briste, gå i stykker
    Eksempel
    • tauet, koppen røk (sund);
    • det vennskapet vil ryke

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvenner

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle med, utsette for røyk
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke pipe;
    • røyke en sigarett;
    • røyke hasj, marihuana

Faste uttrykk

  • røyke ut
    også: tvinge en til å komme fram med sannheten

puffe 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skubbe, støte, dytte
    Eksempel
    • han puffet til kameraten;
    • hun puffet opp døra med albuen
  2. blåse ut damp eller røyk;
    Eksempel
    • puffe på en svær sigar

puff 4

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av en utblåsning av røyk eller damp
Eksempel
  • puff, puff, sa lokomotivet og slapp ut damp

puff 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Eksempel
    • få et puff i ryggen
  2. i overført betydning: stimulans (2)
    Eksempel
    • arbeidet vårt fikk et godt puff framover;
    • kommentaren var det puffet jeg trengte for å komme i gang
  3. utblåsning av røyk eller damp

varmrøyke, varmrøke

verb

Betydning og bruk

røyke (matvare) med varm røyk;
jamfør kaldrøyke
  • brukt som adjektiv
    • varmrøykt sild

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde

luftekanal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rør eller hulrom som luft, gass, røyk og lignende kan passere gjennom
Eksempel
  • ut av luftekanalene strømmer støv