Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
80 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
werken
,
adjektiv
av
werk
‘opptrevlet tauverk’
Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside
verken
2
II
,
hverken
konjunksjon
Opphav
av
dansk
hverken
,
gammeldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikke noe av to’
Faste uttrykk
verken … eller …
brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
de fikk verken mat eller vann
;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene
;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen
;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
ha
verk
i kneet
som etterledd i ord som
hodeverk
tannverk
betennelse
;
materie
(3)
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
verken … eller …
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
;
Se:
eller
,
verken
Eksempel
de fikk verken mat eller vann
;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene
;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen
;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside
eller
konjunksjon
Opphav
norrønt
ella
(
r
)
, elliga
(
r
),
opprinnelig
‘av annen skikkelse, på annen måte’
Betydning og bruk
brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
Eksempel
pengene
eller
livet
;
nå
eller
aldri
;
et være
eller
ikke være
brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
Eksempel
lite
eller
ingenting
;
få
eller
ingen
;
feste noe med en knapp
eller
lignende
brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
Eksempel
ingen hvisking
eller
tisking
;
Bibelen
eller
Den hellige skrift
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
Eksempel
går det bra, eller?
klar for ferie, eller?
Faste uttrykk
enten … eller …
brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
enten i dag eller i morgen
;
enten går det, eller så går det ikke
;
enten Per eller Ola eller Kjell
brukt for å innlede
vilkårssetninger
og indirekte spørresetninger
vi blir med enten det blir sol eller regn
;
enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
verken … eller …
brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
de fikk verken mat eller vann
;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene
;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen
;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside
tidlig
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
tiˋdli
Opphav
av
tid
Betydning og bruk
i filosofi: som har med tid å gjøre
Eksempel
Gud er verken romlig eller
tidlig
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
tørr asfalt
;
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr luft
;
tørr ved
;
snøen var tørr og fin
;
holde seg tørr på beina
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vannet ikke når
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vann
Eksempel
tørre brønner
;
kjelen var kokt tørr
;
elva var helt tørr
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Eksempel
en tørr hvitvin
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
(overdrevent) saklig og humørløs
;
lakonisk
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
;
en tørr presentasjon
;
holde seg til de
tørre
fakta
;
tørr statistikk
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lavmælt, men treffende og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Eksempel
tørr
humor
;
tørre vitser
;
han kom med tørre bemerkninger
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
;
rist krydderet i en tørr panne
brukt som substantiv:
spise tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tom for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken
;
vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
gå ut av huset
;
se ut av vinduet
;
kom deg ut!
bryte seg ut av fengsel
;
bli kastet ut
;
slå ut vannet i glasset
;
ta noe ut av kjøleskapet
;
komme seg ut av vannet
;
rope ut mot gata
;
få giften ut av kroppen
;
ta bestikk ut av skuffen
;
finne en vei ut
;
pakke ut en presang
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
kikke ut vinduet
;
smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
reise ut av landet
;
ta toget ut av byen
;
grenene vokser ut fra stammen
;
reise ut på landet
;
flytte ut av leiligheten
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
deigen eser ut
;
sy ut kjolen
;
strekke ut armene
;
brette ut et ark
;
bygge ut huset
;
arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
låne ut penger
;
dele ut løpesedler
;
bli nødt til å punge ut
;
leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut etter nattevakt
;
slite seg ut
;
fylle ut et skjema
;
drikke ut glasset
;
holde ut påkjenningene
;
stå løpet ut
;
ruste ut et skip
;
hale ut tiden
brukt som preposisjon:
bli værende ut året
;
bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
dø ut
;
blåse ut lyset
;
tiden rant ut
;
bålet brant ut
;
flere ord har falt ut av teksten
;
vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
tisse seg ut
;
skitne ut klærne
;
snakke ut om problemene sine
;
slite ut klærne
;
dumme seg ut
;
drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
det ser rart ut
;
ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
ta ut penger
;
velge ut en kandidat
;
melde seg ut av laget
;
plukke ut varer
;
skille seg ut i klassen
;
se seg ut noen nye klær
;
spilleren ble byttet ut
;
varen er gått ut av sortimentet
;
laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
blir du med en tur ut?
ta en liten tur ut
;
gå ut og leke
;
jeg trenger å komme meg mer ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Eksempel
skal du ut i kveld?
vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
gå ut på balkongen
;
legge ut på havet
;
liste seg ut på gulvet
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på veien
;
snike seg ut på badet
;
ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
gi ut en bok
;
komme ut som homofil
;
gå ut med navnet til offeret
;
ikke ville ut med noe
;
nå ut med budskapet
;
legge ut noe på nettet
;
legge ut om skilsmissen sin
;
opplysningene har blitt lekket ut
;
buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
sovne tre minutter ut i filmen
;
skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
kaste seg ut i noe nytt
;
bli tvunget ut i arbeidsløshet
;
gå ut i permisjon
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp
;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen
;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende
;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem
;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden
;
ut med det gamle og inn med det nye
;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ville
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vilja
Betydning og bruk
brukt som selvstendig verb: ha lyst til
;
ønske
Eksempel
jeg både vil og ikke vil
;
han vet ikke hva han vil
;
hun ville at du skal komme
;
jeg vil hjem
;
gjør som du vil
;
nå vil jeg ikke mer
;
jeg har villet dette lenge
brukt som adjektiv:
en
villet
fornærmelse
;
dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt
;
forsøke å oppnå
Eksempel
hvor vil du med dette?
jeg vet ikke hva de vil oss
;
hva vil dere her?
det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på
;
ønske
Eksempel
de verken kunne eller
ville
hjelpe oss
;
vil dere ha litt kaffe?
jeg vil vite hvor du har vært
;
nå vil jeg gå og legge meg
;
hun vil gjøre det skikkelig
;
når vil du møtes?
vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid:
komme til å
(1)
Eksempel
det vil snart vise seg
;
de vil nok angre på det
;
han vil klare seg helt fint
;
det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
det
ville
blitt slitsomt i lengden
;
hva
ville
du ha gjort?
hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb
;
hva ville de tro om de så oss nå?
det ville vært trist om du ikke var der
;
om hun bare ville elske meg tilbake!
få til
;
klare
(
3
III)
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
steinen ville ikke rikke seg
;
klokka vil ikke gå lenger
;
det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
det vil helst gå godt
;
jeg vil anta at de kommer
;
ja, det vil jeg tro
;
du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
werken
,
adjektiv
av
werk
‘opptrevla tauverk’
Tyding og bruk
(heimevove) stoff med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside
verken
2
II
konjunksjon
Opphav
av
dansk
hverken
,
gammaldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikkje noko av to’
Faste uttrykk
verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
ha verk i kneet
som etterledd i ord som
hovudverk
tannverk
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
byll
,
svoll
(1)
Artikkelside
verken … eller ...
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
;
Sjå:
eller
,
verken
Døme
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside
korkje … eller …
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
verken … eller …
;
Sjå:
eller
,
korkje
Døme
korkje ete eller drikke
;
han korkje kan eller vil gjere noko
;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute
;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
Artikkelside
anten … eller …
Tyding og bruk
Sjå:
anten
,
eller
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
Døme
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
Døme
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
Døme
dei var ikkje heime anten faren eller mora
Artikkelside
korkje
konjunksjon
Opphav
av
korgje
Faste uttrykk
korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
verken … eller …
korkje ete eller drikke
;
han korkje kan eller vil gjere noko
;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute
;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
Artikkelside
eller
konjunksjon
Opphav
norrønt
ella
(
r
)
, elliga
(
r
),
opphavleg
‘av annan skapnad, på annan måte’
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
Døme
liv eller død
;
no eller aldri
;
ver still, eller så …!
brukt til å jamstille to
eller
fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
Døme
lite eller ingenting
;
to eller tre
;
eitt kilo eller så
;
køyre bil, ta buss eller anna
brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
Døme
Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida
;
ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
Døme
går det bra, eller?
skal du sjå kampen i dag, eller?
Faste uttrykk
anten … eller …
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
dei var ikkje heime anten faren eller mora
korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
verken … eller …
korkje ete eller drikke
;
han korkje kan eller vil gjere noko
;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute
;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside
anten
,
enten
konjunksjon
Opphav
norrønt
annat tveggja
‘det eine av to’
Faste uttrykk
anten … eller …
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
dei var ikkje heime anten faren eller mora
Artikkelside
tidleg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tiˋdli
Opphav
av
tid
(
1
I)
Tyding og bruk
i
filosofi
: som gjeld tid
Døme
Gud er verken romleg eller
tidleg
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100