Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vedkjenne

verb

Opphav

av ved ( og kjenne (

Betydning og bruk

stå ved ansvaret sitt for noe;

innrømme

Eksempel

skolen vedkjenner at enkelte elever mobbes;
de vedkjente at det var en vanskelig situasjon

Faste uttrykk

vedkjenne seg
- innrømme;
  være ved;
  vedgå (1)
  vedkjenne seg at en er skuffet
- kjennes ved som sin;
  bekjenne sin tilknytning til
  ikke ville vedkjenne seg en uttalelse

Artikkelside

vedkjenne seg

Betydning og bruk

Se: vedkjenne

innrømme;
være ved;
vedgå (1)
Eksempel
- vedkjenne seg at en er skuffet
kjennes ved som sin;
bekjenne sin tilknytning til
Eksempel
- ikke ville vedkjenne seg en uttalelse

Artikkelside

vedstå

verb

Opphav

av ved (

Betydning og bruk

vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå

Eksempel

ikke tore vedstå at en er uenig;
vedstå en bommert;
vedstå seg et utsagn

Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

nær inntil;
i nærheten av
Eksempel
- sitte ved bordet;
- katten varmer seg ved ovnen;
- hun har arr ved munnen;
- de bor ved kysten;
- slaget ved Fimreite
brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
jamfør på (5)
Eksempel
- studere ved universitetet;
- være ansatt ved biblioteket;
- være til stede ved en tilstelning
brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
knyttet til
Eksempel
- se fordelene ved noe;
- han hadde noe fremmed ved seg;
- den omstridte siden ved saken
brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
Eksempel
- være ved bevissthet;
- de var ved godt mot
brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
Eksempel
- ved femtiden;
- ved avreisen;
- ved første anledning
som følge av;
på grunn av
Eksempel
- miste alt ved brann;
- bli reddet ved et hell;
- le ved tanken på noe
når det gjelder;
med hensyn til
Eksempel
- det er ingenting å gjøre ved det
brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
Eksempel
- klare seg ved egen hjelp;
- holde seg i form ved å sykle;
- nevne noen ved navn;
- steke noe ved svak varme
brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
Eksempel
- underholdning ved elever fra kulturskolen;
- idrettslaget møtte ved formannen
brukt som adverb i forbindelse med visse verb
Eksempel
- legge ved svarporto

Faste uttrykk

bli ved
fortsette
jeg kan bli ved å være som jeg er
ikke komme noen/noe ved
ikke angå noen eller noe
snakkes ved
ta seg en prat
vi får snakkes ved om noen dager
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
vare ved
fortsette
konflikten varer ved;
en trampeklapp som varte ved
være ved
- vedgå (1), innrømme
  hun vil ikke være ved at hun har løyet
- være i ferd med;
  holde på (2)
  et land som er ved å bli skremmende polarisert;
  være nær ved å miste motet

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

vedkjenne seg (sin tro)
Eksempel
- bekjenne troen på Gud
erklære at en tar på seg skyld for;
vedgå, tilstå
Eksempel
- bekjenne syndene sine;
- fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

bekjenne farge
- i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
- i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
  være varsom med å bekjenne farge i politikken
bekjenne seg som
åpent erklære at en er
bekjenne seg som kristen;
bekjenne seg som EU-tilhenger
bekjenne seg til
tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av
bekjenne seg til katolisismen;
bekjenne seg til en ideologi

Artikkelside

stå ved

Betydning og bruk

vedkjenne seg;

Sjå: stå, ved

Eksempel

har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt

Artikkelside

vedkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av vedkjenne

Betydning og bruk

det å vedkjenne seg noe;

noe en vedkjenner seg;

jamfør bekjennelse

Eksempel

en offisiell vedkjennelse av folkemordet

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vedkjenne

vedkjenna

verb

Opphav

av ved ( og kjenne (

Tyding og bruk

stå ved ansvaret sitt for noko;

innrømme

Døme

vedkjenne syndene sine;
dei vedkjenner at det er eit stort ansvar å oppdra barn

Faste uttrykk

vedkjenne seg
- vere ved;
  innrømme;
  vedgå (1)
  vedkjenner seg at dei stundom gjer feil
- kjennast ved som sin;
  erklære at ein er knytt til
  vedkjenne seg opphavet sitt;
  vedkjenne seg den kristne læra

Artikkelside

vedstå

verb

Tyding og bruk

refleksivt: vedkjenne seg (1);

stå ved (, 11)

Døme

vedstå seg ei tidlegare utsegn

Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

tett attmed;
i nærleiken av
Døme
- sitje ved bordet;
- dei sette seg ved bordet;
- eg fekk eit kutt ved nasen;
- inne ved veggen;
- ute ved kysten;
- slaget ved Kringen
brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
jamfør på (5)
Døme
- studere ved universitetet;
- vere tilsett ved fabrikken;
- vere til stades ved ei tilstelling
brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
Døme
- ha noko framandt ved seg;
- peike på ulike sider ved saka
brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
Døme
- vere ved god helse;
- eg er ved godt mot;
- ho var ved medvit da ambulansen kom
brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
Døme
- ved totida;
- ved avreisa;
- ved fleire høve
som følgje av;
på grunn av
Døme
- hattane vart ombytte ved eit mistak;
- bli redda ved eit utruleg hell;
- glede seg ved noko
når det gjeld;
med omsyn til
Døme
- det er ikkje noko å gjere ved det
brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
Døme
- klare seg ved eiga hjelp;
- ved hjelp av eigne krefter;
- få pengane ved å vende seg til banken
brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
Døme
- idrettslaget møtte ved formannen;
- brevet gjekk til Universitetet ved rektor
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
jamfør med (2, 12)
Døme
- dei var gode ved han;
- tale ved nokon
brukt som adverb i samband med visse verb
Døme
- leggje ved svarporto

Faste uttrykk

bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
talast/snakkast ved
ta seg ein prat
dei hadde talast ved fleire gonger
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vedkjenne seg ei religiøs tru
samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne

Faste uttrykk

den apostoliske truvedkjenninga
truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Tyding og bruk

ansvar for feil, skade, uhell eller liknande
Døme
- gje nokon skulda for noko;
- leggje skulda for det som hende, på ein annan;
- det var deira skuld
synd, feil
Døme
- vedkjenne si skuld
gjeld (1
Døme
- setje seg i skuld;
- stå i skuld

Faste uttrykk

for ... skuld
med omsyn til
kan du gjere det for mi skuld;
for moro skuld;
for gammalt vennskaps skuld

Artikkelside

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna

Tyding og bruk

røyne at noko er sant;
stadfeste, vitne (2, 2)
Døme
- få sanne det som var sagt;
- eg måtte sanne at ho hadde rett
vere ved, vedkjenne seg
Døme
- sanne syndene sine

Faste uttrykk

sanne etter
tale ein etter munnen;
vere samd i alt

Artikkelside

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;

ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)

Døme

fornekte fortida si;
fornekte det openberre;
fornekte eit faktum

Faste uttrykk

fornekte seg
avvike frå si normale åtferd;
handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
partiet fornektar seg ikkje;
han må fornekte seg sjølv

Artikkelside

vedkjenne seg

Tyding og bruk

Sjå: vedkjenne

vere ved;
innrømme;
vedgå (1)
Døme
- vedkjenner seg at dei stundom gjer feil
kjennast ved som sin;
erklære at ein er knytt til
Døme
- vedkjenne seg opphavet sitt;
- vedkjenne seg den kristne læra

Artikkelside

stå ved

Tyding og bruk

vedkjenne seg;

Sjå: stå, ved

Døme

har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vedkjenne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

vedkjenne seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vedstå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ved 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bekjenne

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå ved

Betydning og bruk

Eksempel

vedkjennelse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vedkjenne

vedkjenna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

vedstå

Tyding og bruk

Døme

ved 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

truvedkjenning

ved 2

stå 3

ved 2

stå 3

skuld, skyld 2