Nynorskordboka
vedkjenne
vedkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedkjennaå vedkjenne | vedkjenner | vedkjende | har vedkjent | vedkjenn! |
| vedkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedkjend + substantiv | vedkjent + substantiv | den/det vedkjende + substantiv | vedkjende + substantiv | vedkjennande |
| vedkjent + substantiv | den/det vedkjente + substantiv | vedkjente + substantiv | ||