Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 244 oppslagsord

utvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vekst, forløp, prosess
Eksempel
- den åndelige utvikling står ikke på høyde med den materielle;
- unge mennesker i sterk utvikling;
- følge med i utviklingen;
- en ny metode er under utvikling;
- den siste tids utvikling av begivenhetene
framstilling, forklaring, redegjørelse
Eksempel
- en interessant utvikling av det teoretiske grunnlaget

Artikkelside

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
Eksempel
- tidlig voksen;
- i voksen alder;
- bare for voksne;
- aldri bli skikkelig voksen;
- oppføre seg som en voksen;
- en voksen porsjon suppe – stor
skapt med hensyn til vekst
Eksempel
- fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

være oppgaven voksen
mestre oppgaven

Artikkelside

stillstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stille ( og stand (

Betydning og bruk

det å stå stille (, 1);

stans i en utvikling eller lignende;

jamfør våpenstillstand

Eksempel

stillstand i næringslivet

Artikkelside

rural

adjektiv

Opphav

fra latin, av rus ‘landsbygd’

Betydning og bruk

som hører til på landsbygda;

landlig (1);

motsatt urban

Eksempel

rurale strøk;
rural utvikling

Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

som gjelder fysikk (1)
Eksempel
- fysisk laboratorium;
- fysiske forsøk
som gjelder eller samsvarer med naturlovene
Eksempel
- fysiske lover
som kan oppfattes med sansene
Eksempel
- være fysisk til stede;
- bli kjent med nye fysiske omgivelser;
- møte en fysisk hindring;
- foretrekke fysiske møter framfor digitale
som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
kroppslig
Eksempel
- fysisk avstand;
- fysisk nærhet;
- fysisk og psykisk helse;
- være i god fysisk form;
- være utsatt for fysisk vold;
- bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
- legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
- spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
- brukt som adverb
  møtes fysisk;
  en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

fysisk arbeid
kroppsarbeid
de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
fysisk fostring
trening, oppbygging av kroppen
belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
fysisk geografi
lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
fysisk person
i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person
fysisk umulig
imot naturlovene;
helt umulig
det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

forutsigelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kan forutsies;

forutsigbar

Eksempel

en forutsigelig utvikling

Artikkelside

strategiplanutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utvikling av en strategiplan

Artikkelside

bærekraftstrategi, bærekraftsstrategi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte for å nå mål om bærekraftig utvikling

Artikkelside

bærekraftmål, bærekraftsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk sustainable development goals

Betydning og bruk

mål (, 12) for bærekraftig (2) utvikling

Eksempel

FNs bærekraftmål

Artikkelside

Nynorskordboka 253 oppslagsord

utvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utvikle (1) (seg);
skaping, framvokster (1)
Døme
- varmeutvikling;
- eit lågtrykk er under utvikling;
- utviklinga av dyreartene
det å utvikle (2) (seg);
framvokster (2)
Døme
- fosterutvikling;
- samfunnsutvikling;
- tydingsutvikling;
- stoppe opp i utviklinga – kroppsleg, åndeleg;
- den tekniske utviklinga;
- det har vore ei rivande utvikling i bransjen;
- følgje med i utviklinga (i samfunnet);
- følgje utviklinga (i Midausten) nøye – vakte vel det som skjer;
- eit samfunn, ein bransje, ein idrettsmann i (sterk) utvikling

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

tynn snor av tekstil eller anna materiale
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden;
- spinne ein tråd av ull
- - bektråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
jamfør raud tråd
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- nøste opp dei viktigaste trådane i historia
nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
jamfør diskusjonstråd
Døme
- på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
- mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

forut

adverb

Opphav

av tysk voraus; av for ( og ut

Tyding og bruk

lenger framme (2), føre (3, 1)
Døme
- land i sikte forut
på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
til skilnad frå akterut (1)
Døme
- matrosen stod forut

Faste uttrykk

forut for
før (3, 1);
i forkant av
forut for valkampen;
i tiåra forut for okkupasjonen
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid

Artikkelside

stillstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør stand (

Tyding og bruk

det å stå still (, 1);

stans i ei utvikling eller liknande;

jamfør våpenstillstand

Døme

stillstand i næringslivet

Artikkelside

vêrutsikt, verutsikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slik vêret ser ut til å bli;

utvikling i vêret;

jamfør utsikt (4)

Døme

vêrutsiktene for dei nærmaste dagane tyder på vind og regn

Artikkelside

forventing, forventning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vente spent på noko
Døme
- vere full av forventing;
- han var sitrande av forventing
det som er venta eller planlagd;
forventa utvikling;
utsikt (4)
Døme
- dette går over all forventing;
- produktet svarte ikkje til forventingane;
- eg har store forventingar til deg

Artikkelside

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

som det er tvil om;
uviss, usikker
Døme
- tvilsame prognosar;
- utfallet er tvilsamt;
- det er tvilsamt om eg kjem;
- det var ei tvilsam glede å gå der og vente
som det er grunn til å vere skeptisk til;
ikkje bra;
moralsk diskutabel;
mistenkjeleg, suspekt
Døme
- av tvilsam kvalitet;
- tvilsam moral;
- ei tvilsam utvikling;
- drive ein tvilsam geskjeft;
- nokre tvilsame individ
tvilrådig
Døme
- vere tvilsam om noko

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
- frie borgarar;
- innbyggjarane er frie;
- landet har ein fri riksskipnad;
- den frie verda;
- frie val
politisk sjølvstyrt;
uavhengig
Døme
- eit fritt land;
- eitt fritt folk;
- den frie pressa
verna av lova;
trygg for åtak
Døme
- ha fritt leide
ikkje innesperra eller i fangenskap
Døme
- på fri fot
- brukt som adverb
  sleppe fri;
  setje nokon fri
utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
Døme
- fritt armslag;
- fritt farvatn;
- fri bane;
- fritt utsyn;
- på fri mark;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  puste fritt;
  vekse fritt;
  falle fritt;
  garden ligg fritt til
ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
tillaten for alle;
allmenn, open
Døme
- fri konkurranse;
- den frie marknaden;
- fritt fiske;
- fritt tilgjenge;
- fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
sjølvstendig, fordomsfri
Døme
- fri oppseding;
- fri rytme;
- fri assosiasjon;
- fri fantasi;
- fri kjærleik
- brukt som adverb
  fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
uavhengig, upåverka
Døme
- ha fritt val;
- av fri vilje;
- den frie viljen;
- på fritt grunnlag;
- fri utvikling
- brukt som adverb
  kunne velje fritt;
  stille nokon fritt;
  stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
Døme
- leve eit fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
- kjenne seg fri som fuglen;
- vere fri og frank
trygg, open og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Døme
- ha eit fritt blikk;
- føre eit fritt språk;
- det rådde ein fri tone i laget;
- vere fri av seg;
- får eg vere så fri å …
- brukt som adverb
  dette meiner eg fritt;
  snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
friteken, unnateken
Døme
- ta seg fri frå skulen;
- ha fri frå jobben;
- eg vil be meg fri;
- sleppe fri frå militæret
som unngår;
som er spart for;
kvitt (3, 1)
Døme
- gå fri all sut;
- fri for angst;
- bli fri sjukdomen
ikkje skyldig eller innblanda;
jamfør frikjenne
Døme
- kjenne nokon fri;
- dømme nokon fri
som er utan;
tom (1)
Døme
- vere fri for mat;
- det er fritt for mus no;
- boka er fri for humor
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
  - rentefri
brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
trygg, sikker
- - dirkefri
  - frostfri
  - krympefri
  - rustfri
gratis
Døme
- fri kost og losji;
- fri skyss
- brukt som adverb
  få boka fritt tilsend
i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
ikkje i sambinding
Døme
- frie elektron;
- fri energi

Faste uttrykk

det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
- fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
- rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
  verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
ha ryggen fri
- vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
- vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

Artikkelside

strategiplanutvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utvikling av ein strategiplan

Artikkelside

berekraftstrategi, berekraftsstrategi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framgangsmåte for å nå mål om berekraftig utvikling

Artikkelside

Resultater per side: