Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

utpå

preposisjon

Betydning og bruk

ute på
Eksempel
- sitte utpå vollen;
- ligge utpå fjorden og fiske
- som adverb: om bevegelse:
  våge seg for langt utpå – også: framsette mer enn en har dekning for
senere på
Eksempel
- utpå dagen, høsten

Artikkelside

høstside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

på høstsiden
utpå høsten

Artikkelside

vårpart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: våren og siste delen av vinteren

Eksempel

utpå vårparten

Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

kaldeste og mørkeste tid av året;
årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
Eksempel
- milde vintre ved kysten;
- det ble en hard vinter;
- midt på svarte vinteren;
- bo i Syden om vinteren;
- jeg vil være her vinteren over;
- det skjedde utpå vinteren
brukt for å angi alder: år (2)
Eksempel
- hun var 20 vintre gammel
i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

både vinter og vår
svært lang tid
i vinter
vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
kong vinter
vinteren
kong vinter kommer med frost og minusgrader

Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

under åpen himmel, i friluft
Eksempel
- gå ute og fryse;
- ligge ute;
- barna var ute og lekte
ikke hjemme, ikke til stede
Eksempel
- sjefen er ute;
- være ute og handle
- i utlandet
  våre landsmenn hjemme og ute
borte, utenfor
Eksempel
- være ute av dansen;
- han er ute av historien;
- være ute av stand til å gjøre noe
unna et visst utgangspunkt, borte
Eksempel
- ute på (eller utpå) fjorden, åkeren;
- ute på kjøkkenet
- ved eller nærmere havet
  ute ved kysten;
  ute på øyene
i virksomhet, på ferde, til stede
Eksempel
- være tidlig, sent ute;
- være ute med strekene sine;
- han er ute og skriver i avisen igjen;
- er det du som er ute og går;
- være ute etter revansj;
- når ulykken er ute
utsatt
Eksempel
- være ute for et uhell, en svindler
slutt (2, forbi
Eksempel
- fristen, eventyret er ute;
- før året er ute
ikke på moten, ikke etterspurt;
motsatt inne (6)
Eksempel
- de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

ille ute
i store vanskeligheter;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
spise ute
på restaurant eller lignende
være ute av seg
ha sterke følelser
han var ute av seg av sorg;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute etter
prøve å treffe;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp for redning;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss

Artikkelside

høstpart

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

på høstparten
utpå høsten

Artikkelside

frampå, frempå

preposisjon

Betydning og bruk

fram, ut på
Eksempel
- sette seg frampå lasset
- brukt som adverb
  gå lenger frampå
framme på
Eksempel
- ligge frampå neset;
- ligge frampå kanten;
- ligge frampå gulvet
om tid: utpå (2)
Eksempel
- frampå våren

Faste uttrykk

holde seg frampå
være i sentrum; være pågående
ligge frampå
være pågående
orde frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
sove frampå
sove litt utover vanlig tid
være frampå
være i teten eller i sentrum;
stikke seg fram;
være pågående
være frampå med
være ute med
være frampå med fintene sine

Artikkelside

slakne

verb

Opphav

norrønt slakna; påvirket av engelsk slacken

Betydning og bruk

bli slakkere eller løsere
Eksempel
- bardunene slaknet
om vind: bli svakere, løye (3
Eksempel
- vinden slaknet noe utpå kvelden

Artikkelside

på høstsiden

Betydning og bruk

utpå høsten;

Se: høstside

Artikkelside

på høstparten

Betydning og bruk

utpå høsten;

Se: høstpart

Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

utpå

preposisjon

Tyding og bruk

ut på (særleg som adverb)
Døme
- ro utpå (sjøen);
- våge seg, ro for langt utpå – òg: (byrje å) seie el. gjere meir enn ein greier å fullføre
ute på
Døme
- liggje utpå (fjorden) og fiske;
- utpå jordet;
- gå utpå (åt jentene) – fare på nattefriing
om tid: frampå, seinare på
Døme
- utpå kvelden, hausten

Artikkelside

vårpart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

våren (og siste delen av vinteren)

Døme

det hende utpå vårparten

Artikkelside

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

flytte noko med å trykkje det framover;

dytte (, 1), skubbe (1), støyte (2)

Døme

skuve bordet inntil veggen;
skuve båten utpå sjøen;
han skyv seg framover på magen;
ho skauv dei frå seg;
ho skyv bort handa hans;
skuve ansvaret over på andre;
skuve på fristen;
risikere å bli skove ut

Faste uttrykk

skuve noko/nokon til sides
trengje eller flytte noko eller nokon til sides
ho skyv tallerkenen til sides;
vaktmennene skauv folk til sides;
han har skove tvilen til sides

Artikkelside

haustside

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

på haustsida
utpå hausten

Artikkelside

frampå

preposisjon

Tyding og bruk

fram på, bort på, ut på, fram(over) mot
Døme
- gå frampå neset;
- gå frampå golvet;
- setje seg frampå lasset
- brukt som adverb
  gå lenger frampå
framme på, borte på, ute på
Døme
- stå frampå neset;
- stå frampå golvet;
- sitje frampå lasset
- brukt som adverb
  sitje frampå
om tid: utpå
Døme
- frampå våren;
- da det leid frampå, …

Faste uttrykk

halde seg frampå
vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
leike frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
liggje frampå
vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
orde frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
sove frampå
sove litt utover vanleg tid
tale frampå om
ymte om;
kome inn på;
nemne
vere frampå
vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
vere frampå med
vere ute med
vere frampå med påfunna sine

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
- bli fødd
- bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han