Nynorskordboka
slakne
slakna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slaknaå slakne | slaknar | slakna | har slakna | slakn!slakna!slakne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slakna + substantiv | slakna + substantiv | den/det slakna + substantiv | slakna + substantiv | slaknande |
Opphav
norrønt slakna, med; innverknad frå engelsk slackenTyding og bruk
bli slakkare, slappare
Døme
- surringa slakna under transporten;
- vinden slakna litt – spakna litt