Bokmålsordboka
slakne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slakne | slakner | slakna | har slakna | slakn!slakne! |
| slaknet | har slaknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slakna + substantiv | slakna + substantiv | den/det slakna + substantiv | slakna + substantiv | slaknende |
| slaknet + substantiv | slaknet + substantiv | den/det slaknede + substantiv | slaknede + substantiv | |
| den/det slaknete + substantiv | slaknete + substantiv | |||
Opphav
norrønt slakna, dels påvirket av engelsk slackenBetydning og bruk
bli slapp(ere), bli slakk
Eksempel
- bardunene slaknet;
- vinden slaknet noe – løyet