Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
utmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
udyrket mark utenfor innmarka på en gård
Eksempel
beite i utmarka
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teigr
Betydning og bruk
mindre stykke jord, åker, eng
eller
skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i
;
jamfør
teigblanding
i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
Eksempel
vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
stykke av eng som en slår på én gang
avgrenset del av avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han redigerte sin faste
teig
på siste side i lokalavisen
Artikkelside
utgard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjerde
(
2
II)
mellom innmark og utmark
;
jamfør
gard
(
1
I
, 1)
Artikkelside
utmarksplan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plan for utnytting av
utmark
Artikkelside
utmarksbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beite på udyrka mark
;
jamfør
utmark
Artikkelside
utmarksnæring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
næring utenom rent jord- og skogbruk som drives i utmark,
for eksempel
jakt og fiske
Artikkelside
utmarkslære
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lære om pleie og utnytting av utmark
Artikkelside
utløe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løe som ligger (langt) borte fra husene i utmark
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)'
,
beslektet med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
(
1
I)
og
margin
Betydning og bruk
utmark
, oftest med skog
Eksempel
gå tur i marka
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier
eller lignende
;
terreng
(1)
Eksempel
gå tur i skog og
mark
som etterledd i ord som
brakkmark
innmark
våtmark
dyrket grunn
;
eng
(
1
I)
,
jordstykke
Eksempel
arbeide ute på
markene
jordoverflate
;
bakke
(
2
II
, 2)
Eksempel
sitte på
marka
;
det er tele i
marka
slagmark
,
felt
(
1
I)
virkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marken
legge fram, framføre
;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet
;
utendørs
;
ut/ute i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkingsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
utmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
udyrka mark utanfor innmarka på ein gard
Døme
beite i utmarka
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teigr
Tyding og bruk
utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark
eller
utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om
eldre
forhold
: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i
;
jamfør
teigblanding
stykke av eng som ein slår på éin gong
i
overført tyding
: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
Døme
dette er ein uutforska teig
del av tekst på avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Døme
ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
utmarksplan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plan for utnytting av
utmark
Artikkelside
utmarkslære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære om bruk og utnytting av utmark
Artikkelside
utmarksbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beite på udyrka mark
;
jamfør
utmark
Artikkelside
utløe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løe som ligg (langt) borte frå husa utmark
Artikkelside
utgard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjerde mellom innmark og utmark
;
jamfør
gard
(5)
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
ut/ute i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
urete
,
urdete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om terreng: med
ur
(
1
I)
eller
mykje stein
Døme
ein gard med brattlendt og urete utmark
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100