Nynorskordboka
ur 1, urd
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ur | ura | urer | urene |
| ei urd | urda | urder | urdene |
Opphav
norrønt urðTyding og bruk
(skrått) lende dekt med (store) steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
- steinur;
- hamne i ura