Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
341 treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ungi
, av
ung
Betydning og bruk
avkom av dyr
Eksempel
purka fikk 16
unger
barn
Eksempel
ha stua full av
unger
;
jent
unge
, gutt
unge
, rakker
unge
, ramp
unge
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder
eller
i nokså tidlig voksen alder
Eksempel
unge
mennesker
;
en blottende
ung
kvinne
–
se
blottende
;
subst:
underholdning for gammel og
ung
eller
unge
og gamle
–
for alle slags mennesker
i nedlatende tiltale fra eldre:
unge
mann!
som er tidlig i livet, også om barndom
Eksempel
gjøre bitre erfaringer i så
ung
alder
frisk
(
2
II)
,
ny
(
2
II)
Eksempel
unge
skudd om våren
;
kybernetikk er en
ung
vitenskap
som særpreger ungdom, ungdommelig
Eksempel
holde seg
ung
og slank
som hører til generasjonen etter
Eksempel
unge
Pettersen
–
Pettersen junior
;
den yngre
–
junior ;
forkorting
d.y.
;
subst:
de
unge
bodde i annen etasje og de gamle i første
i
komparativ
: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
Eksempel
en yngre dame
i
komparativ
: nyere, senere
Eksempel
et funn fra yngre steinalder
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
ordo
Betydning og bruk
rekkefølge, plassering
Eksempel
navnene står i alfabetisk
orden
regelbundet tilstand
;
system
Eksempel
ha god
orden
i sakene sine
;
etter naturens
orden
dør de gamle før de unge
lovlydighet
Eksempel
opprettholde ro og
orden
i biologi
: systematisk gruppe av organismer, underordnet
klasse
(
1
I
, 2)
og overordnet
familie
(3)
Eksempel
en
orden
omfatter vanligvis flere familier
sammenslutning som følger bestemte regler
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
ridderorden
utmerkelsestegn,
dekorasjon
Eksempel
St. Olavs
orden
Faste uttrykk
for ordens skyld
for at noe skal gå riktig for seg
for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
gå i orden
bli ordnet
saken gikk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden igjen
greit, ok
det var helt i orden at vi fikk være til stede
i skjønneste orden
helt upåklagelig
det meste er i skjønneste orden
;
alt var i sin skjønneste orden
;
alt ble holdt i den skjønneste orden
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
sluttet orden
bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
bataljonen marsjerte i sluttet orden
spredt orden
med større avstand til andre soldater
de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
brissel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
kjertel i øverste del av brysthulen, også brukt som mat
Eksempel
brisselen
er mest utviklet hos unge dyr
;
servere kje med brissel
Artikkelside
prostituere seg
Betydning og bruk
Se:
prostituere
ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
Eksempel
mange unge
prostituerer
seg for å skaffe penger til narkotika
skjemme seg ut
;
nedverdige seg
Artikkelside
prostituere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘stille offentlig fram’
Betydning og bruk
blottstille
;
skjemme ut, bringe i vanry
Eksempel
han har prostituert hele partiet
Faste uttrykk
prostituere seg
ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg
mange unge
prostituerer
seg for å skaffe penger til narkotika
skjemme seg ut
;
nedverdige seg
Artikkelside
ravnunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
unge av
ravn
i overført betydning
: stakkarslig unge
;
jamfør
ravnemor
Artikkelside
rampunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ramp
Betydning og bruk
rampete unge
Artikkelside
rakkerunge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rakker
Betydning og bruk
uskikkelig unge
Artikkelside
produktiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
middelalderlatin
Betydning og bruk
som skaper (økonomiske) verdier
;
som kaster mye av seg
;
som gir stor avling eller tallrikt avkom
Eksempel
et
produktivt
arbeid
;
en
produktiv
skog
;
produktive druesorter
;
unge mennesker i produktiv alder
som skaper eller frambringer mange åndsverk
;
virksom
(1)
,
fruktbar
(3)
Eksempel
en produktiv komponist
;
kunstnerens mest
produktive
periode
som bidrar til framskritt
Eksempel
håpe på produktive samtaler mellom de to landene
i språkvitenskap
, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
Eksempel
'-bar' er et
produktivt
etterledd
;
produktive verbklasser
Artikkelside
Nynorskordboka
183
oppslagsord
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungi
;
av
ung
Tyding og bruk
avkom av dyr
eller
menneske (sett i høve til mor
eller
foreldre)
;
barn
(1)
Døme
katta har fått (fire) ungar
;
nabokona fekk unge i går
;
ei andemor med ti ungar
;
dei har fem ungar frå 12 til 22 år
foster
Døme
med unge
–
gravid
menneske (
eller
dyr) som enno ikkje er vakse (
eller
har nådd ungdomstida)
;
barn
(3)
Døme
gutunge
;
jentunge
;
andunge
;
grisunge
;
ein unge på fem år
;
både ungar og vaksne (folk)
;
ho er berre ungen
–
svært ung
;
den kråka må da vere ein unge
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
Tyding og bruk
om folk: som har nokså låg alder
;
særleg
: som er mellom barn og fullvaksen,
eller
som er i nokså tidleg vaksen alder
Døme
ung gut, jente, mann, kvinne, frue
;
ung og urøynd
;
ung og sprek
;
vere ung av år
;
dei unge
–
ungdomen
;
både unge og gamle
(
eller
både ung og gammal)
–
folk i alle aldrar
;
den unge generasjonen
om tid
eller
tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
slå igjennom i ung alder
;
i (mine) unge år, dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
;
eit ungt miljø
;
her trengst det unge krefter, ungt blod
om folk: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå i barnehagen
;
for ung til å gå av med pensjon
;
vere i yngste laget til å gifte seg
;
ein ung førsteklassing
;
unge besteforeldre
;
det unge folket i huset
–
ungfolket
;
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
;
unge Larsen
–
Larsen junior
;
firma C. Dahl d.y.
i
komparativ
og
superlativ
brukt i jamføring:
ho er (to år) yngre enn eg
;
ho er yngst av syskena
;
(den) yngste sonen
komparativ
brukt absolutt: nokså ung
ei yngre dame
ungdomleg
Døme
halde seg ung og slank
;
vere ung av sinn
nokså ny (i ei verksemd)
Døme
han er yngst i firmaet
–
sist tilsett
om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
–
det er tidleg enno
i jamføring i
komparativ
og
superlativ
:
eldre og yngre steinalder
;
den yngste staten i unionen
Faste uttrykk
den yngre
junior av to med same namn;
forkorta
d.y.
Artikkelside
rensel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rensle
Tyding og bruk
renning
(
1
I)
, springing
Døme
rensel på døra
verk, sting, flage (av gikt)
Døme
dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
oppsedar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som oppsedar nokon
;
oppdragar
Døme
vere ein god lærar og oppsedar for barn og unge
Artikkelside
oppsede
oppseda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i
;
oppdra
,
sede opp
Døme
oppsede barna til gagns menneske
brukt som adjektiv:
lærebøker med ein oppsedande verknad
Artikkelside
rakkarunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakkar
Tyding og bruk
uskikkeleg unge
Artikkelside
ramnunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unge av
ramn
i
overført tyding
: stakkarsleg unge
;
jamfør
ramnemor
Artikkelside
gründer
,
grynder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gryˊnder
Opphav
frå
tysk
‘grunnleggjar’
Tyding og bruk
initiativrik person som set i gang ny (økonomisk) verksemd
Døme
satse på unge gründerar
Artikkelside
lubben
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lubbe
(
1
I)
Tyding og bruk
rundvoren
,
fyldig
(1)
,
tjukkfallen
Døme
ein lubben unge
;
ein lubben arm
tettvaksen
(3)
;
kraftig
(1)
Døme
lubben småskog
;
ei lubben spire
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100