Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
underfundig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skjuler noe
;
fordekt
(2)
,
lur
(
4
IV
, 1)
,
uutgrunnelig
Eksempel
et
underfundig
smil
;
opptre på en underfundig måte
Artikkelside
tørrvittig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
vittig
på en lavmælt, men treffende og underfundig måte
Eksempel
en ironisk og tørrvittig stil
;
hun er kjent for sine tørrvittige kommentarer
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
tørr asfalt
;
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr luft
;
tørr ved
;
snøen var tørr og fin
;
holde seg tørr på beina
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vannet ikke når
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vann
Eksempel
tørre brønner
;
kjelen var kokt tørr
;
elva var helt tørr
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Eksempel
en tørr hvitvin
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
(overdrevent) saklig og humørløs
;
lakonisk
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
;
en tørr presentasjon
;
holde seg til de
tørre
fakta
;
tørr statistikk
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lavmælt, men treffende og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Eksempel
tørr
humor
;
tørre vitser
;
han kom med tørre bemerkninger
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
;
rist krydderet i en tørr panne
brukt som substantiv:
spise tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tom for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken
;
vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, opprinnelig ‘fint vevd’
Betydning og bruk
som arter seg på en dempet
eller
utydelig måte
;
diskré
(2)
,
underfundig
,
forsiktig
(3)
Eksempel
subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte
;
de hadde sansen for subtil humor
;
subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke
;
det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
svært utviklet, detaljert
eller
avansert
;
spissfindig
,
mangefasettert
Eksempel
en subtil teori bidrog til å løse mysteriet
;
maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside
lønsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
løyne
;
påvirket av
lumsk
Betydning og bruk
fordekt, underfundig, hemmelighetsfull
Eksempel
et
lønsk
blikk
brukt som
adverb
smile
lønsk
Artikkelside
underfundighet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
underfundig
Eksempel
eventyrets karakteristiske underfundighet
underfundig påfunn
Eksempel
teksten er full av vittige underfundigheter
Artikkelside
ha en rev bak øret
Betydning og bruk
være lur eller underfundig
;
Se:
øre
,
rev
Artikkelside
smil
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
smile
Eksempel
ansiktet lyste opp i et stort
smil
;
sende noen et lurt, underfundig smil
;
svaret kalte på
smilet
;
dra på smilet
;
hun trakk på smilet
Faste uttrykk
smilet i hverdagen
humøret, gleden
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
refr
Betydning og bruk
rovdyr som hører til hundefamilien
Eksempel
mikkel
rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
rødrev
lur person
Eksempel
være en listig
rev
;
en gammel
rev
Faste uttrykk
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
underfundig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som løyner noko
;
fordekt
(2)
,
lur
(
4
IV
, 1)
,
uutgrundeleg
Døme
sitje med eit underfundig smil
;
ha ein underfundig humor
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
tørrvittig
,
turrvittig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vittig
ein lågmælt, men treffande og underfundig måte
Døme
han er kjend for dei tørrvittige kommentarane sine
;
ein ironisk og tørrvittig stil
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘fint vove’
Tyding og bruk
som artar seg på ein dempa
eller
utydeleg måte
;
diskré
(2)
,
underfundig
,
forsiktig
(3)
Døme
subtile symptom kan vere ein indikasjon på smitte
;
dei hadde sansen for subtil humor
;
subtil rasisme kan vere vanskeleg å avdekkje
;
det handlar om subtile skilnader som ikkje er så enkle å få auge på
svært utvikla, detaljert
eller
avansert
;
spissfindig
,
mangefasettert
Døme
ein subtil teori bidrog til å løyse mysteriet
;
måleriet var prega av subtile detaljar
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
refr
Tyding og bruk
rovdyr som høyrer til hundefamilien
Døme
mikkel rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
raudrev
lur person
Døme
vere ein listig rev
;
ein gammal rev
Faste uttrykk
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
Artikkelside
ha ein rev bak øyret
Tyding og bruk
vere lur eller underfundig
;
Sjå:
rev
,
øyre
Artikkelside
polisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
tysk
, truleg av
politisch
Tyding og bruk
lur, slu, listig, underfundig
Døme
eit polisk smil
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100