Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1158 treff

Bokmålsordboka 486 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. forsamling av folkevalgte (som utøver lokalt selvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn på tinget;
    • sitte på tinget
  3. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon;
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting
Artikkelside

tinge

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale om;
    Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge seg plass på toget
  2. Eksempel
    • tinge med kongen

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere
    • tinge på et feriehus
Artikkelside

tidsmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ting som måler tid eller varighet
Eksempel
  • soluret var en tidlig form for tidsmåler
Artikkelside

vaskeartikkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: ting som en trenger til å vaske seg
Eksempel
  • i denne skuffen har jeg kluter, svamper og andre vaskeartikler
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1000
    Eksempel
    • tusen kroner;
    • kirken er over tusen år
  2. i overført betydning: om et ubestemmelig stort tall
    Eksempel
    • tusen takk;
    • der har vi vært tusen ganger før;
    • hun har tusen ting å tenke på

Faste uttrykk

  • de tusen hjem
    hjemme hos folk flest;
    overalt (i Norge)
    • bildet henger på veggen i de tusen hjem;
    • maskinen er produsert for de tusen hjem
  • de tusen sjøers land
    Finland
  • til tusen
    helt og fullt;
    i høy grad
    • hun er patriot til tusen
Artikkelside

voksenpoeng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

poeng (1) en forestiller seg at en får ved å gjøre ting som forbindes med voksenlivet
Eksempel
  • vi synes det gav oss noen voksenpoenger å skaffe oss hage med hekk
Artikkelside

underslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lovbrudd der en tilegner seg penger eller andre ting en har ansvar for, og bruker dem til egen vinning;
Eksempel
  • begå underslag;
  • hun ble tiltalt for underslag på over tre millioner kroner
Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning;
    • være opptatt av langt vesentligere ting;
    • svak økonomi er den vesentligste årsaken til nedleggelsen
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett
Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff;
    • denne dagen ble stadig merkeligere;
    • du sier de merkeligste ting
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse
Artikkelside

Nynorskordboka 672 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings
Artikkelside

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting
Artikkelside

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på
Døme
  • stable koffertane på ei tralle;
  • trille vaskemaskinen ut av huset på ei tralle
Artikkelside

tidsmålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ting som måler tid eller varigskap
Døme
  • bruke månen som tidsmålar
Artikkelside

tverrende

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. flate som dannar enden på ein avlang ting;
    Døme
    • tverrenden av fjøla
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1000
    Døme
    • tusen kroner;
    • løpe tusen meter
  2. i overført tyding: om eit ubestemmeleg stort tal
    Døme
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Faste uttrykk

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland
  • til tusen
    heilt og fullt;
    i høg grad
    • han er patriot til tusen
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen
Artikkelside