Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
  2. smal del, skaft på noe
    Eksempel
    • sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
  3. lang, tynn person;
    jamfør pipestilk
Artikkelside

rabarbra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

plante av slekta Rheum med lang, tykk og saftig bladstilk og store, hjerteformede blader, brukt som prydplante eller nyttevekst
Eksempel
  • de spiste stilker av rabarbra med sukker
Artikkelside

jamne 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jafni; av jevn

Betydning og bruk

slekt av planter med lysebrune eller grønne stilker og små skjellformede blader;
Diphasiastrum
Artikkelside

kusymre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør symre

Betydning og bruk

vårplante i nøkleblomfamilien med blader i rosett og lysegule blomster på lange stilker;
Primula vulgaris
Artikkelside

gresskarfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: plantefamilie som har blad med lange stilker, kan klatre ved hjelp av slyngtråder og oftest har gule blomster;
Cucurbitaceae
Eksempel
  • agurk, melon og gresskar er viktige planter i gresskarfamilien
Artikkelside

delikat

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, andreleddet beslektet med latin lacere ‘lokke’; av de-

Betydning og bruk

  1. som frister (1 eller faller i smak;
    Eksempel
    • delikate retter;
    • lyse og delikate farger
  2. Eksempel
    • delikate blomster med tynne stilker
  3. vanskelig å snakke om eller forholde seg til;
    Eksempel
    • et delikat emne;
    • en delikat sak for styret;
    • delikate problemstillinger
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. smal del, skaft på noko
    Døme
    • sitje med auga, øyra på stilker – stire, lytte intenst
  3. attarste del av ein kjøl (1, 1)
Artikkelside

kusymre

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør symre

Tyding og bruk

vårblømande plante i nøkleblomfamilien med blad i rosett og lysegule blomstrar på lange stilker;
Primula vulgaris
Artikkelside

jamne 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jafni; av jamn

Tyding og bruk

slekt av planter med lysebrune eller grøne stilker og små skjelforma blad;
Diphasiastrum
Artikkelside

hære 2

hæra

verb

Opphav

av hår

Tyding og bruk

  1. reinske for hår, håre
    Døme
    • hære smør
  2. reinske (korn) for stilker og strå i eit såld;
Artikkelside

stokktare

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brunalge med tjukke stilker;
Laminaria digitalis
Artikkelside

skafta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som sit på skaft (1 og 3)
    Døme
    • ei skafta øks – skjeft;
    • blada er skafta – sit på stilker
  2. i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
    Døme
    • høgskafta;
    • langskafta
  3. i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i firskafta
Artikkelside

bre 2, brede 3

breda

verb

Opphav

norrønt bræða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen byrjar å bre kring stilker og strå
  2. få til å smelte
    Døme
    • bre is;
    • bre smøret i kjelen
  3. Døme
    • bre båten
  4. liggje på egg;
    ruge
    Døme
    • høna brer i tre veker
Artikkelside