Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
stengsel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe å stenge med
;
bom
(
1
I
, 1)
,
slå
(
1
I)
Eksempel
sette opp et stengsel for å stoppe ferdselen
i overført betydning: noe som er til hinder
Eksempel
regelverket må ikke fungere som stengsel
Artikkelside
stopper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som stopper noe, bom, stengsel
Eksempel
dør
stopper
i ballspill: forsvarsspiller
Eksempel
spille
stopper
;
midt
stopper
Faste uttrykk
sette en stopper for
hindre eller stanse
Artikkelside
mur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
múrr
,
gjennom
gammelengelsk
og
gammellavtysk
;
fra
latin
murus
Betydning og bruk
vegg eller gjerde av murstein
eller
betong
Eksempel
bygge en mur
;
den kinesiske
mur
som etterledd i ord som
brannmur
bymur
grunnmur
murverk
Eksempel
bygge i
mur
barriere
(1)
,
stengsel
Eksempel
møte en
mur
av taushet
;
forsvarsspillerne dannet
mur
foran mål
som etterledd i ord som
tollmur
Faste uttrykk
bak/innenfor murene
i fengsel
sitte ti år bak murene
Artikkelside
lukke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lukke
(
2
II)
Betydning og bruk
noe til å lukke
eller
stenge med
;
deksel
,
stengsel
Faste uttrykk
gjemme noe bak lås og lukke
gjemme noe på et sted som er låst
sitte bak/under lås og lukke
sitte i fengsel
;
sitte
bak lås og slå
hun måtte sitte under lås og lukke i femten år
;
etter avsløringen ble en rekke personer satt bak lås og lukke
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Betydning og bruk
oppsatt stengsel, vern
eller
skille mellom jordstykker
eller
eiendommer
Eksempel
sette opp
gjerde
;
elektrisk
gjerde
;
sauene hoppet lett over gjerdet
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
Faste uttrykk
hoppe/komme ned fra gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet
;
de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
rive ned gjerdene
fjerne kunstige barrierer mellom folk
de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
sitte/være på gjerdet
observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner
;
være avventende
de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg
;
vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken
Artikkelside
gitter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
gitˊter
Opphav
fra
tysk
opprinnelig ‘sammenføyning’
Betydning og bruk
parallell-
eller
krysstilte stenger av metall, tre
eller lignende
brukt som stengsel
Eksempel
ha
gitter
foran vinduene
med mønster eller form som
gitter
(1)
Eksempel
strikkemønster med gitter
;
ta litt av deigen til å lage gitter på toppen av paien
i teknisk språk
: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Faste uttrykk
optisk gitter
glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
ventilklaff
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klaff
(
1
I
, 1)
som danner stengsel i en
ventil
(1)
Artikkelside
stenge
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe å stenge med
;
stengsel
(1)
,
lukke
(
1
I)
Artikkelside
steng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stenge
(
2
II)
Betydning og bruk
not
(
1
I)
som er satt opp som stengsel for fisk i et sund eller i en vik
fisk fanget i et
steng
Eksempel
et steng på 50 skjepper musse
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
stengsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som stengjer
;
stengsle
;
bom
(
1
I
, 1)
,
slå
(
1
I)
Døme
setje stengsel for døra
i overført tyding: noko som er til hinder
Døme
økonomi må ikkje vere eit stengsel for å vere med på aktivitetar
Artikkelside
lukke
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
noko til å lukke eller stengje med
;
deksel
,
stengsel
Faste uttrykk
gøyme noko bak lås og lukke
gøyme noko på ein stad som er låst
sitje bak/under lås og lukke
sitje i fengsel
;
sitje
bak lås og slå
ho måtte sitje bak lås og lukke i fem år
;
han sat under lås og lukke i lang tid
Artikkelside
stoppar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som stoppar noko
;
bom
(
1
I)
,
stengsel
Døme
dørstoppar
i ballspel:
forsvarsspelar
Døme
midtstoppar
;
spele stoppar
Faste uttrykk
setje ein stoppar for
hindre eller stogge
Artikkelside
mur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
múrr
,
gjennom
gammalengelsk
og
gammallågtysk
;
frå
latin
murus
Tyding og bruk
vegg eller gjerde av murstein
eller
betong
Døme
byggje ein mur
;
den kinesiske muren
som etterledd i ord som
brannmur
bymur
grunnmur
murverk
Døme
byggje i mur
barriere
(1)
,
stengsel
(1)
Døme
møte ein mur av vrangvilje
;
forsvarsspelarane danna mur framfor mål
som etterledd i ord som
tollmur
Faste uttrykk
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
Artikkelside
kloster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klaustr
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
kloster
;
frå
latin
claustrum
‘stengsel’, av
claudere
‘stengje’
Tyding og bruk
hus der eit samfunn av munkar
eller
nonner held til
Døme
eit gammalt kloster
;
vitje eit katolsk kloster
samfunn der munkar
eller
nonner lever etter sams reglar
Døme
klosteret åtte fleire gardar
Faste uttrykk
gå i kloster
bli munk eller nonne
halde seg for seg sjølv
;
stengje seg ute frå verda
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
stengsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som stengjer
;
stengsel
(1)
;
bom
(
1
I
, 1)
,
gjerde
(
2
II
, 1)
,
grind
(1)
,
slå
(
1
I)
Artikkelside
sperring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
sperre
(
2
II
, 1)
Døme
sperring av bankkort
hinder
,
stengsel
(1)
Døme
politiet sette opp sperringar for å stoppe brotsmennene
som etterledd i ord som
avsperring
vegsperring
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100