Bokmålsordboka
bom 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bom | bommen | bommer | bommene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’Betydning og bruk
- stang, stokk, slå til å stenge med
Eksempel
- bommen ved jernbaneovergangen
- vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
- arm på kran som kan svinges og løfte tung last
Faste uttrykk
- sette bom forsette en stopper for;
hindre, stoppe