Bokmålsordboka
klaff 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klaff | klaffen | klaffer | klaffene |
Opphav
av lavtysk klappe, påvirket av eldre tysk Klaff ‘spalte, åpning’Betydning og bruk
- plate eller lokk med hengsler;
Eksempel
- et spisebord med klaffer;
- slå ned klaffen i skatollet;
- en klaff til å trekke ut
Eksempel
- skyve klaffen fra
- ventil (1) som åpner og stenger seg
Eksempel
- klaffene på en klarinett;
- han har problemer med en klaff i hjertet
- brett eller flik på et klesplagg
Eksempel
- sy en klaff over lomma;
- en lue med klaffer over ørene